Poetisk realisme 1850–1870 Kjennetegn på poetisk realisme Innhold: Motiv og tema
Form: Sjanger og stil
Rester fra romantikken • Religiøse og moralske idealer, nasjonalromantiske tanker
Rester fra romantikken • Forfatterkommentarer, følelsesladet språk
Realistiske spor • Sosiale problemer, skildring av samfunnsendringer
Realistiske spor • Scenisk framstilling (vise, ikke påstå), muntlig språk, norske ord Viktige sjangre: dagbokroman, bondefortellinger, noveller
På midten av 1800-tallet skjer det også en endring i synet på hva litteratur og kunst bør være. Forfattere før denne tiden, også i romantikken, ønsket at litteraturen skulle være et ideal for mennesket. Det vil si at den skulle inspirere og oppdra menneskene til å leve gode, moralske liv. Religiøse og moralske spørsmål var derfor viktigere enn sosiale og politiske. Fra midten av 1800-tallet ble flere forfattere inspirert til å skrive mer om det som skjedde i samfunnet rundt dem. Denne brytningstiden mellom en romantisk og en realistisk litteratur kaller vi poetisk realisme.
Tema 1: Tendenslitteratur Forfattere som Camilla Collett og Bjørnstjerne Bjørnson skrev i denne brytningstiden. Tekstene deres viser at de hadde én fot i hver leir. De ville at litteraturen de skrev, skulle være nyttig og bety noe for samfunnet. Litteraturen skulle ha tendens. Samtidig er det trekk ved forfatterskapene deres som peker bakover mot et mer romantisk ideal. Bjørnson vil gjerne oppdra leserne sine i en god kristen moral. Colletts første roman er en blanding av brev og dagboknotater. Dette er en skriveteknikk fra romantikken som gjør at leseren kommer tett innpå følelsene til karakterene i boka.
204 INTERTEKST VG3 • DEL 3
