Hustru og mor Henrik Ibsens Nora i Et dukkehjem (1879) blir behandlet som et dukkebarn av sin far og sin ektemann. Hun har aldri blitt tatt på alvor. Ektemannen Helmer sier: «Du er først og fremst hustru og mor». Nora kontrer med det som skal bli et berømt sitat i litteratur- og feministhistorien: «Jeg tror jeg først og fremst er et menneske, jeg likså vel som du, – eller iallfall at jeg skal forsøke på å bli det.» En konsekvens av datidens moral var at kvinner aldri ble sett på som selvstendige mennesker.
Rene og dydige kvinner Borgerskapets kvinner skulle være rene og dydige. Falt de for fristelsen til å være intim med en mann før ekteskapet, risikerte både kvinnen og familien hennes at vennene og resten av familien avviste dem. I ektesengen var det heller ikke forventet at de borgerlige kvinnene skulle vise seksuell tilfredsstillelse. Slike lyster var forbeholdt menn. Mange menn – som kaptein Alving i Ibsens Gjengangere – levde derfor et dobbeltliv: De var gift, men hadde seksuelle forhold utenfor ekteskapet.
Elskerinner og prostituerte I novellen «Karen» av Alexander Kielland møter vi et kvinnelig offer for borgerskapets ulike krav til kvinner og menn. Karen tar livet av seg da hun skjønner at postmannen hun er forelsket i, og har blitt gravid med, er gift. Karen selv tilhører ikke borgerskapet, men blir offer for seksualmoralen som tolererte at menn kunne ha seksuelle forhold utenfor ekteskapet. Kvinner av lavere rang kunne bli forført som elskerinner eller drevet ut i prostitusjon. I Kristiania var det registrert 600–700 prostituerte i 1880-årene. I tillegg fantes det mange kvinner som unngikk den offentlige kontrollen. Dette var ofte luksusprostituerte med velstående menn som faste kunder. Med tanke på at det på samme tid var registrert ca. 30 000 menn over 15 år i byen, er det lett å tenke seg at etterspørselen etter prostituerte var stor.
Tema 3: Kritikk av dobbeltmoral Henrik Ibsen: populær samfunnsrefser Selv om Henrik Ibsen (1828–1906) skrev nasjonalromantiske skuespill og oppnådde stor suksess med idédramaet Peer Gynt, er det som kritisk realist han er mest kjent. Fra Samfunnets
210 INTERTEKST VG3 • DEL 3
