Naturalisme 1880–1890 Kjennetegn på naturalisme Innhold: Motiv og tema
Form: Sjanger og stil
• Fattigfolk og sårbare grupper • Tabuemner (sykdom, seksualitet, død) • Det hesliges estetikk • Determinisme, skjebnen er forutbestemt • Drifter styrer mennesket
• Objektiv skildring, uten følelser • Dialoger med sosiolekt • Detaljert skildring av sykdom og nød Viktige sjangre: Romaner og romanserier, noveller
Fra 1880-årene dykket forfatterne stadig dypere ned i kritikkverdige forhold i samfunnet. De tok opp tabuemner som seksualitet, død og sykdom og viste hvordan mennesket var drevet av lyster og begjær. Disse lystene var ofte laster som avgjorde den videre skjebnen. Naturalistene skildret elendigheten i samfunnet nærmest fotografisk. De beskrev blod, oppkast, vold og elendighet. Replikkene ble også skrevet ned så naturtro som mulig. Replikker på talemål og sosiolekt er derfor vanlig. I naturalistiske tekster spiller arv og miljø en sentral rolle. Mennesket kunne i liten grad styre sin egen skjebne, mente de naturalistiske forfatterne. Livet var mer eller mindre forutbestemt, og det var lite enkeltmennesket kunne gjøre for å endre livsbetingelsene sine. Denne determinismen sto i kontrast til optimismen i den kritiske realismen.
Tema 1: Kvinner og seksualitet Amalie Skram: levd liv, skrevet liv Amalie Skram (1846–1905) var en av mange forfattere som brukte erfaringer fra eget liv i diktningen. Som ung ble hun giftet bort til en mye eldre skipskaptein, og erfaringene fra dette ekteskapet brukte Skram i skildringen av forholdet mellom Aurora og kaptein Rieber i romanen Forrådt (1892). Skram var også innlagt på psykiatrisk sykehus ved flere anledninger senere i livet. Erfaringene herfra førte til romanene Professor Hieronimus (1895) og Paa St. Jørgen (1895). Romanene førte til debatt og endringer i behandlingsmetodene.
KAPITTEL 1 1 • Den realistiske tradisjonen 1850–1940 217
