Etisk realisme 1900–1940 Kjennetegn på etisk realisme Innhold: Motiv og tema
Form: Sjanger og stil
• Etiske valg, by og bygd, historie • Psykologi • Arbeiderklasse, kritikk av tradisjonelle familiemønstre
• Realistisk fortellertradisjon, skildringer • Bruk av dialekt Viktige sjangre: Historiske romanserier, «heimstaddiktning»
På begynnelsen av 1900-tallet ser vi nok en videreutvikling i den realistiske fortellertradisjonen. Forfattere som Sigrid Undset og Olav Duun skrev om mennesker som ble stilt overfor et etisk dilemma: Skal jeg følge min egen vilje, eller gjøre det familien min ber meg om? Epoken etisk realisme kalles også nyrealisme.
Den nye realismen Etisk-realistiske forfattere, eller nyrealistene, skrev romaner med detaljerte miljøbeskrivelser og en tydelig kronologi. På denne måten videreførte de den realistiske fortellertradisjonen. De var også opptatt av slekt og historie, slik naturalistene var. Det nye med denne realismen var at de gikk dypere inn i sjelelivet til karakterene. Her har de nok latt seg inspirere av modernistiske forfattere som var opptatt av alle de uforklarlige tankene og følelsene et menneske kan ha. Romankarakterene i de etisk-realistiske tekstene er derfor skildret med et mer sammensatt indre liv enn det som var vanlig i kritisk realisme. Men i motsetning til de modernistiske roman-«heltene» er de etisk-realistiske romankarakterene mer opptatt av sin plass i samfunnet. I tillegg har disse tekstene en historisk forankring. Ofte skildret forfatterne et samfunn i overgangen mellom gammel og ny tid, altså overgangen til et mer industrielt samfunn. Andre forfattere la handlingen helt tilbake til middelalderen.
222 INTERTEKST VG3 • DEL 3
