Bakerboka (9788211044570)

Page 18

Lærebok for vg2/3 bakerfaget

Kapittel 1 Kornartene

Bakerboka

Havre

Havre har ikke protein med evne til å danne glutennettverk slik som hvete har. Havre blir derfor brukt i brød som en ingrediens sammen med hvetemel.

Havre er en kornart vi dyrker mye av i Norden. I Norge dyrkes det havre på omtrent en tredel av kornarealet. Havre forekom opprinnelig som ugras i åkre av bygg og hvete, men i et kjølig og fuktig klima som i Norge trivdes havren godt, og den ble etter hvert tatt i dyrking og brukt til mat, men aller mest til fôr. Havreplanter skiller seg fra de andre kornartene ved den karakteristiske forgreina toppen som vi kaller en risle. I siste tiår har havreforbruket til mat økt jevnt og trutt i Norge. Havre er på flere måter en sunn kornart med gunstige proteiner og fiberstoffer. Havre inneholder mer fett enn de andre kornartene, og dette er sunt fett med mye umetta fettsyrer. Havre har ikke protein med evne til å danne glutennettverk slik som hvete har. Havre blir derfor brukt i brød som en ingrediens sammen med hvetemel. I tillegg er havre mye brukt i andre produkter enn brød, som grøt og frokostblandinger. Havre kan brukes i glutenfrie produkter. Siden havre inneholder en del fett, kan havreprodukter være utsatt for harskning. Derfor blir det ved prosessering av havre utført en varmebehandling for å gjøre havreproduktene mer holdbare.

Dyrking av korn

Enzymer er en fellesbetegnelse på alle slike proteiner som virker som katalysator i kjemiske prosesser. Mange bryter ned stoffer, men mange bygger også opp stoffer, det vil si bidrar i syntese.

16

Bildene i figuren under viser viktige operasjoner ved dyrking av hvete. Dyrkingen handler om å legge forholdene til rette slik at hveteplantene kan gi en god avling av en riktig kvalitet. Med riktig kvalitet mener vi her at kornet skal gi oss et mel som har gode bakeegenskaper. Bakeindustrien ønsker et relativt høyt proteininnhold fordi dette gir gode heveegenskaper og luftige brød. Bonden kan påvirke proteininnholdet gjennom gjødslingen. Til hvete blir det gjødslet på våren samtidig med såingen, men også senere når plantene utvikler akset. Den senere gjødslingen gir høyere proteininnhold. Mye regn under høstingen kan gjøre at kornet begynner å spire før innhøstingen. Dette kalles groskade. Kornet vil da produsere enzymer som bryter ned stivelse til enklere sukkerarter. Et høyt innhold av slike enzymer vil ødelegge bakekvaliteten. Det er viktig at bonden gjør valg som kan hindre en slik groskade. Bonden skal også sørge for at plantevernmidler brukes på riktig måte, og gjennomføre produksjonen slik at kornet blir trygt å bruke til mat og fôr.


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook

Articles inside

Bildeliste

1min
pages 321-324

Kjelder

1min
page 316

Konditorboka dekkjer desse kompetansemåla

3min
pages 313-315

Stikkord

4min
pages 317-320

Oversikt over kompetansemål i bokserien

3min
pages 309-312

Omnar

1min
pages 262-263

Eltemaskinar

1min
page 258

Deiganlegget/linjeproduksjon

2min
pages 259-261

Silikonformer

1min
pages 267-268

Oppgaver

1min
pages 255-256

Maskinar og utstyr

0
page 257

Glutenfri bakst

4min
pages 245-247

Døde deiger

3min
pages 251-254

Sensorisk analyse

1min
page 241

Oppgave

1min
pages 242-244

Sensorikk

2min
pages 239-240

Topping og glasurar

6min
pages 234-238

Syltetøy

2min
pages 232-233

Mandel- og nøttefyll

7min
pages 219-224

Eggekremar

3min
pages 229-231

Remonsar

4min
pages 225-228

Oppgaver

1min
pages 215-216

Fyllmassar og topping

1min
page 217

Deigføring – laminerte deiger

17min
pages 200-212

Scones

1min
pages 213-214

Metode 1 – best mulig oppbygging Metode 2 – formbar konsistens,

3min
pages 192-193

Valg av råvarer

8min
pages 185-191

en kombinasjon av strekkbarhet og kort konsistens

8min
pages 194-199

Kapittel 18 Baking med søte og fete deiger

1min
pages 183-184

Baking med rug

3min
pages 179-180

Oppgave

0
pages 181-182

Korleis byggje opp ein grov deig?

2min
pages 171-172

Frå heilkorn til fi nmalne fullkornsprodukt

4min
pages 168-170

Hvordan styre eller kontrollere en surdeig

4min
pages 158-160

Oppgaver

0
pages 164-166

Grovbakst

1min
page 167

Hvor mye surdeig skal jeg bruke?

3min
pages 161-163

Spontansurdeig

1min
page 152

Surdeig

1min
page 151

Damping

0
page 148

Oppgåver

0
pages 149-150

Avkjøling og aldring av brød

3min
pages 143-145

Ulike omnstypar

2min
pages 146-147

Når er brødet ferdigsteikt?

2min
pages 141-142

aroma

2min
pages 139-140

Omnsløftet

3min
pages 136-137

Frå deig til brød brødkrumma dannar seg Skorpedanning – konsistens, farge, smak og

1min
page 138

Kapittel 14 Steiking – kva skjer i omnen

0
page 135

Oppgåver

0
pages 133-134

Typar av fordeigar

14min
pages 122-132

Fordeigar

1min
page 121

Utvikling av smak og struktur

1min
page 118

Oppgaver

0
pages 119-120

Fermentering

1min
page 113

Oppgave

3min
pages 116-117

Nedkjøling

1min
page 109

Oppgave

0
pages 111-112

Skyving og damping

2min
pages 106-107

Snitting

0
page 105

Å dele og rundvirke

2min
pages 99-100

Utregning av vanntemperatur tilslagstemperatur

0
page 91

Deigmodning

1min
page 98

Elteteknikker

8min
pages 92-97

Elting

5min
pages 88-90

Deigføring

0
page 85

Shortening

1min
page 72

Margarin

0
page 71

Salt

2min
pages 75-80

Malt

1min
pages 67-68

Enzymer

3min
pages 65-66

Emulgatorer

2min
pages 63-64

Bakehjelpe midler

0
page 61

Askorbinsyre

1min
page 62

Oppgåve

0
pages 59-60

Vatn/væske

2min
pages 57-58

Oppgaver

0
pages 45-46

Eggeplomma

2min
pages 54-56

Kjemiske hevemiddel

0
page 44

Typer av siktet hvetemel

3min
pages 34-36

Oppgave

0
pages 39-40

Korn og bærekraft

2min
pages 26-28

Dyrking av korn

3min
pages 18-19

Meltyper av rug, bygg og havre

1min
pages 37-38

Korn i kostholdet

3min
pages 23-25

Typer av sammalt mel

1min
pages 32-33

Kornartene

7min
pages 13-17
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.