Bakerboka (9788211044570)

Page 23

Lærebok for vg2/3 bakerfaget

Kapittel 1 Kornartene

Bakerboka

Det er utviklet en analysemetode, en såkalt falltallstest, som brukes på kornmottakene for å sortere ut hvetepartier som har groskade. Dermed kan man sikre at det kun er partier som ikke har groskade, som blir brukt til maling og baking. På den andre siden vil mel som har et for lavt innhold av alfa-amylase, heller ikke være heldig i bakingen. Hvis melet inneholder litt alfa-amylase, vil litt av stivelsen bli brutt ned til glukose, og glukose gir næring til gjæren. Det er viktig for å få til en god heving av deigen. Det meste av proteinene i hvete er glutenproteiner. Disse er av to hovedtyper som kalles gliadin og glutenin. Til sammen danner disse proteintypene gluten når vi lager en deig, og de gir deigen viskoelastiske egenskaper. Dette betyr at deigen både er elastisk – med evne til å holde igjen, og viskøs – med evne til å la seg strekke ut. Disse egenskapene er viktige for heveegenskapene og kan sammenlignes med å blåse opp en ballong: CO2 fra gjæren vil sive inn i luftporene i deigen, som dermed vil utvide seg, akkurat som når vi blåser en ballong. De elastiske egenskapene er viktige for at porene ikke skal kollapse. De viskøse egenskapene er viktige for at porene skal la seg utvide passelig mye. Ulike typer av hvetemel vil gi deiger med forskjeller i de viskoelastiske egenskapene. Vi bruker ofte begrepene sterkt og svakt mel, og et sterkt mel indikerer at deigen utvikler et sterkere glutennettverk som gir mer av de elastiske egenskapene. Ulike produkter eller bakeprosesser trenger mel med forskjellige viskoelastiske egenskaper. For eksempel brukes sterkt mel til grovbrød, mens man i kjeksproduksjon trenger svakere mel. Møllene tilbyr meltyper som er tilpasset slike ulike behov i bakeriene.

Korn i kostholdet Korn er viktig i kostholdet. I Norge bidrar korn og kornvarer til ca. 25 % av energi-inntaket vårt. I utviklingsland bidrar kornvarer til 55–70 % av energibehovet. Innholdet av protein i korn er ganske lavt, oftest på 10–14 %, men likevel er kornartene viktige for proteinforsyningen i verden siden korn er den matvaren det spises mye av. I det norske kostholdet dekker kornvarer i underkant av 25 % av proteininntaket. Korn er en viktig kilde til en rekke mikronæringsstoffer som jern, sink og selen og til vitaminer som B- og E-vitaminer. Korn er også vår viktigste kilde til kostfiber. 21


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook

Articles inside

Bildeliste

1min
pages 321-324

Kjelder

1min
page 316

Konditorboka dekkjer desse kompetansemåla

3min
pages 313-315

Stikkord

4min
pages 317-320

Oversikt over kompetansemål i bokserien

3min
pages 309-312

Omnar

1min
pages 262-263

Eltemaskinar

1min
page 258

Deiganlegget/linjeproduksjon

2min
pages 259-261

Silikonformer

1min
pages 267-268

Oppgaver

1min
pages 255-256

Maskinar og utstyr

0
page 257

Glutenfri bakst

4min
pages 245-247

Døde deiger

3min
pages 251-254

Sensorisk analyse

1min
page 241

Oppgave

1min
pages 242-244

Sensorikk

2min
pages 239-240

Topping og glasurar

6min
pages 234-238

Syltetøy

2min
pages 232-233

Mandel- og nøttefyll

7min
pages 219-224

Eggekremar

3min
pages 229-231

Remonsar

4min
pages 225-228

Oppgaver

1min
pages 215-216

Fyllmassar og topping

1min
page 217

Deigføring – laminerte deiger

17min
pages 200-212

Scones

1min
pages 213-214

Metode 1 – best mulig oppbygging Metode 2 – formbar konsistens,

3min
pages 192-193

Valg av råvarer

8min
pages 185-191

en kombinasjon av strekkbarhet og kort konsistens

8min
pages 194-199

Kapittel 18 Baking med søte og fete deiger

1min
pages 183-184

Baking med rug

3min
pages 179-180

Oppgave

0
pages 181-182

Korleis byggje opp ein grov deig?

2min
pages 171-172

Frå heilkorn til fi nmalne fullkornsprodukt

4min
pages 168-170

Hvordan styre eller kontrollere en surdeig

4min
pages 158-160

Oppgaver

0
pages 164-166

Grovbakst

1min
page 167

Hvor mye surdeig skal jeg bruke?

3min
pages 161-163

Spontansurdeig

1min
page 152

Surdeig

1min
page 151

Damping

0
page 148

Oppgåver

0
pages 149-150

Avkjøling og aldring av brød

3min
pages 143-145

Ulike omnstypar

2min
pages 146-147

Når er brødet ferdigsteikt?

2min
pages 141-142

aroma

2min
pages 139-140

Omnsløftet

3min
pages 136-137

Frå deig til brød brødkrumma dannar seg Skorpedanning – konsistens, farge, smak og

1min
page 138

Kapittel 14 Steiking – kva skjer i omnen

0
page 135

Oppgåver

0
pages 133-134

Typar av fordeigar

14min
pages 122-132

Fordeigar

1min
page 121

Utvikling av smak og struktur

1min
page 118

Oppgaver

0
pages 119-120

Fermentering

1min
page 113

Oppgave

3min
pages 116-117

Nedkjøling

1min
page 109

Oppgave

0
pages 111-112

Skyving og damping

2min
pages 106-107

Snitting

0
page 105

Å dele og rundvirke

2min
pages 99-100

Utregning av vanntemperatur tilslagstemperatur

0
page 91

Deigmodning

1min
page 98

Elteteknikker

8min
pages 92-97

Elting

5min
pages 88-90

Deigføring

0
page 85

Shortening

1min
page 72

Margarin

0
page 71

Salt

2min
pages 75-80

Malt

1min
pages 67-68

Enzymer

3min
pages 65-66

Emulgatorer

2min
pages 63-64

Bakehjelpe midler

0
page 61

Askorbinsyre

1min
page 62

Oppgåve

0
pages 59-60

Vatn/væske

2min
pages 57-58

Oppgaver

0
pages 45-46

Eggeplomma

2min
pages 54-56

Kjemiske hevemiddel

0
page 44

Typer av siktet hvetemel

3min
pages 34-36

Oppgave

0
pages 39-40

Korn og bærekraft

2min
pages 26-28

Dyrking av korn

3min
pages 18-19

Meltyper av rug, bygg og havre

1min
pages 37-38

Korn i kostholdet

3min
pages 23-25

Typer av sammalt mel

1min
pages 32-33

Kornartene

7min
pages 13-17
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.