Oslo og Bergen. Selv skulle Hjelmen bygge organisasjonens infrastruktur, skaffe sprengstoff og utvikle mer effektive sabotasjemetoder. Han reiste til Kiruna for å hente dynamitt og se på magnetordninger der bomber kunne plasseres på utsiden av skipsskrogene. Metoden kunne gi sabotasjeaksjonene mot nazistene økt presisjon. Asbjørn Sunde var klar over at gruppa i en krigssituasjon skulle sprenge skip og gå til aktiv kamp mot en okkupant. Det var derfor han var valgt. Erfaringen fra Spania gjorde ham til en naturlig leder, han visste hva som krevdes i en kritisk situasjon. Han kunne behandle sprengstoff og var våpenkyndig. At Sunde allerede var i overvåkingens søkelys, syntes å bety mindre. Han hadde da heller ikke verv innen kommunistpartiet. Sundes lojalitet lå hos bekjempelsen av nazismen, ikke hos partiboka. Wollweber forutsatte at medlemmene brøt med partiet. Sommeren 1939 hadde Norman Iversen noe av det samme utgangspunktet som Sunde. Han var ikke lenger en profilert partimann, men erfaringen fra Spania hadde gitt ham ny kunnskap. Ved Ebro hadde han sett døden i øynene og bestått testen. Mens lysene sluktes over Europa, ble Iversen involvert i oppbygningen av vestlandsgruppa som senere skulle få navnet Saborg. Asbjørn Sundes Sør-Norge-avdeling skulle bli til Osvald-gruppa da krigen nådde Norge.
En mann ved navn Gerhardsen Hvilke forventninger Tidens Tegn-journalist Ranik Halle hadde på vei inn i Arbeiderpartiets høyborg på Youngstorget for å møte Arbeiderparti-politiker Einar Gerhardsen, er usikkert. 42-åringen som mottok Halle, var våren 1939 fortsatt et relativt ubeskrevet blad for avisens lesere. Selv om Gerhardsen satt i viktige posisjoner som landssekretær og varaordfører i Oslo, hadde han markert seg langt mindre i det offentlige ordskiftet enn arbeiderpresseredaktør Martin Tranmæl og ministerne i Nygaardsvold-regjeringen. Den hengslete, skallede politikeren som tilbød Halle en stol på den andre siden av skrivebordet, hadde en ro journalisten merket seg. Stemmen var mild og lys med en tydelig arbeiderdialekt. «Da jeg begynte var Det norske Arbeiderparti først og fremst et opposisjons- og agitasjonsparti. I dag er det det norske samfunds førende politiske bevegelse, som også sitter med regjeringsansvaret», sa Gerhardsen. Halle, som selv var medlem av DEL 1: KRIGEN FØR KRIGEN –
99
