Ranik Halle forlot ham i partilokalene. Om ikke lå det en ufattelig naivisme i kompromisset han og partifellene forsøkte å komme til. Eller var det rå maktpolitikk? Kunne man vinne arbeiderne uten å late som om man fortsatt sto for en dyptgripende samfunnsendring? For Schrøder Evensen og NKPs aktive politikere var målet å påvirke det parlamentariske grunnlaget på Stortinget for å skape en front overfor Tyskland. Partileder Henry W. Kristiansen mente Nordens 17 millioner mennesker var en maktfaktor som kunne regnes med i verdenspolitikken. Han oppfordret derfor til et forsvarssamarbeid som kunne bli «den beste festning for Nordens frihet mot den brune pest fra sør». På Stortinget appellerte Kristiansen: «Norden trues av fascismen. De nordiske folks uavhengighet og demokrati er i fare (...) Vi oppfordrer regjeringene i de nordiske land til å stille seg i spissen for organisering av et forsvarsforbund mellom de nordiske statene til vern om vår frihet og vårt demokrati.» Søsterpartiene i Norden gjorde samme sak.139 NKPs forslag ble møtt med et enstemmig nei. Stortinget fastslo i stedet «landets rett til å iaktta hel og ubetinget nøytralitet i enhver krig det selv ikke godkjenner som folkeforbundsaksjon». At riksforsamlingen sa nei til en antifascistisk forsvarspakt, betød ikke at flertallet støttet Chamberlains ettergivenhet for Hitler. Både den borgerlige stortingspresidenten C.J. Hambro og venstresiden var mer eller mindre lunkne til Münchenavtalen, mens deler av Høyre, Bondepartiet og de halvfascistiske fløyene jublet. Quisling-organet Fritt Folk krevde «jøden Hambro» avsatt, og i den borgerlige pressen vedvarte hyllesten av Chamberlain.
En utenkelig allianse For norske kommunister tikket klokka mot fem på tolv. Alt tydet på at ledelsen i Moskva også så armageddon rykke nærmere. Etter å ha mislyktes i å få med England og Frankrike på en trippelallianse før Münchenforliket ivret Stalin fortsatt for et vestsamarbeid. Opprinnelig ønsket han en gjensidig forpliktende avtale der England og Frankrike ville yte hjelp ved et tysk angrep, og vice versa. Nå gjaldt det å temme Tyskland – helst omringe Hitler, om mulig. Siste forsøk ble innledet 12. august 1939 i et høstvarmt Moskva. På den ene siden av bordet satt krigsminister Kliment Vorosjilov og 102 – FORFULGT AV STATEN
