Finsk dilemma Det sovjetiske angrepet på Finland utløste antikommunistisk hysteri i nabolandene. I Norge fryktet man skjebnefellesskap med finnene. Haakon Lie ble raskt synlig i den norske debatten. Lies forhold til Sovjetunionen var over for godt. Finlands sak var Norges sak, mente han. Under Spania-krigen var Lies engasjement en viktig kraft i etableringen av Spaniahjelpen. Nå ble organisasjonen omdøpt til Norsk Folkehjelp. Dens første oppgave var å hjelpe finnene. Som en del av organisasjonsledelsen ville Lie reise til Finland for å avdekke behovet for humanitær hjelp. Men Haakon Lies ambisjoner strakte seg lenger. Da han kom til Helsinki, møtte han den norske militærattacheen Wilhelm von Tangen Hansteen, som ønsket norsk militært bidrag til Finland. Lie ivret for det samme. Kunne Norge gi den finske hæren våpen mot russerne? Lie ba militærattacheen lage en detaljert liste over finnenes behov for militært materiell som Norge kunne avse.164 Listen fortalte at det var artillerivåpen og ammunisjon finnene behøvde. Etter å ha oppnådd aksept fra Trygve Lie og Oscar Torp fikk Haakon Lie med seg utenriksminister Koht på en avtale om våpenstøtte. Forsendelsen måtte gjøres i hemmelighet da Norge på papiret sto for en streng nøytralitetspolitikk. Men Lies engasjement hadde brutt isen. Resultatet var en hemmelig «donasjon» av tyskproduserte feltkanoner og artillerigranater til finnene.165 Norsk nøytralitet var definitivt ikke skrevet i stein. Det var heller ikke den tysk–sovjetiske pakten. Ifølge Molotov-Ribbentrop-avtalen kunne ikke Tyskland delta aktivt i kamp mot Sovjet. Men fordekt som våpensalg til Sverige forsynte riksmarskalk Hermann Göring finnene med våpen. I praksis betød det at Göring fylte opp svenske våpenlagre, mens finnene tømte dem. Hitler og Stalin møtte hverandre indirekte på slagmarken. Haakon Lie hadde sørget for at Norge og Nazi-Tyskland sto på samme side. «Finlandskrigen var kommunistenes første smertelige erfaring om at når ideologiske prinsipper kom på tvers av sovjetstatens sikkerhetsinteresser, trakk sikkerhetsinteressene det lengste strået», skrev senere NKP-leder Reidar T. Larsen. Han anerkjente enhver stats ukrenkelige rett til å bestemme over sitt eget territorium, uansett hvilke sikkerhetsvurderinger en truet nabo måtte ha. Men mot årsskiftet 1940 rådet det en europeisk unntakstilstand der lederne i Kreml leste verden annerledes enn sine vestlige
DEL 1: KRIGEN FØR KRIGEN –
113
