Spesialoppdrag i nord Det var en David mot Goliat-liknende kamp som utspilte seg i den finske vinterkulda. Russerne angrep med 460 000 soldater mot finnenes 200 000. I utgangspunktet rått parti. Men Mannerheims soldater kjempet med hjertet og holdt stillingene gjennom bølgene av russiske angrep. De mestret kulda bedre enn de russiske styrkene, som i første omgang besto av umotiverte, utrente og dårlig utstyrte ukrainere. Riktignok mottok den finske hæren våpen fra vest, men den var latterlig underlegen når det gjaldt stridsvogner og fly. Krigsminister Vorosjilov hadde spådd at krigen ville være over på to uker, men ønsketenkningen slo raskt sprekker. I et iskaldt vinterlandskap led russerne store tap uten å bryte gjennom de finske forsvarsverkene. Finnenes kamp ble hele Vestens kamp. Krigen i Finland revitaliserte den norske overvåkingens oppmerksomhet i Nord-Norge. Man antok at russerne hadde hatt aktive agenter i Sør-Varanger. Trolig fantes det et nett av norske agitatorer og informanter med oppgave om å påvirke lokalbefolkningen. De som var vervet, skulle sende opplysninger om militære forhold til Sovjet. Med vinterkrigen hadde landsdelen fått ny strategisk betydning. Det var her fienden ville komme. Like før jul 1939 reiste utrykningssjef Jonas Lie nordover til Kirkenes. Politimannen med det lyse, svakt grånende håret og gutteaktige ytre hadde følge av tre betjenter. De fire mennene hadde fått et spesialoppdrag av delikat art. I praksis gikk det ut på å overta overvåkingstjenesten i Nord-Norge. Jurist og sakfører Jonas Lie hadde kommet inn i polititjeneste som fullmektig i Bergen under oppdagelsessjef Andreas Aulie. Lie var en dyktig og ambisiøs politimann som avanserte raskt. I 1931 ble han nestleder for Statspolitiet og representerte ordensmakten under Menstadkonflikten. Som mange nordmenn hadde han et nært forhold til Tyskland, som ikke lot seg svekke av Hitlers maktovertakelse i 1933. Under Tysklands annektering av Sudetenland deltok han i et internasjonalt politikorps som skulle sørge for at Münchenavtalen gikk etter planen. Da Statspolitiet ble oppløst i 1937, fikk Lie stillingen som utrykningssjef i Oslo. Utrykningssjefen som var på vei til Nord-Norge, var dessuten barnebarnet til Jonas Lie, en av de fire store i norsk litteratur. Selv var politimannen en suksessfull krimforfatter under det tyskklingende psevdonymet Max Mauser.
DEL 1: KRIGEN FØR KRIGEN –
117
