under avhør. Den snaut ett år gamle Ceder-saken tydet på at man hadde arrestert en av sabotørenes ledere. Etter tre dager i tøffe avhør bekreftet arrestanten sitt virkelige navn: Martin Rasmussen Hjelmen. Noe annet enn navnet ville han ikke bekrefte.193 Med Hjelmen i svensk forvaring fulgte Welhaven opp og sendte svensk politi mer detaljert informasjon. Lundqvist kunne nå fordype seg i Hjelmens alder, familiehistorikk, yrke, dekknavn og tidligere bosted. Også Barly Pettersen under dekknavnet «Frans» ble identifisert. Norsk politi var i ferd med å bidra avgjørende til at Sverige fikk ringet inn to nordmenn for Gestapo. Arrestasjonen av Martin Hjelmen måtte nødvendigvis føre til om rokeringer for Wollweber. Hjelmens rolle kunne ikke uten videre erstattes, men det fantes flere som kunne videreføre arbeidet. Arvtakeren Asbjørn Sunde måtte sette seg inn i hvem som utførte hva blant de svenske medlemmene. Den faste kontakten mellom Wollweber og Sverige skulle opprettholdes via chiffer. For det var fortsatt det nøytrale Sverige som lå nærmest krigsskue plassen i Finland. Det var her livsåren til Tysklands opprustning og forsyningene til Mannerheims finske armé måtte kuttes. Det var her vestmaktene og Sovjetunionen kunne møtes i væpnet kamp. NordSverige lå an til å bli krigens første skandinaviske kokepunkt.
Fem på tolv Den 17. februar 1940 kunne krigsminister Vorosjilov endelig bringe Stalin gode nyheter fra den finske fronten: Sovjetiske tropper hadde brutt gjennom de finske linjene ved Summa. Tilførselen av nye soldater var i ferd med å knuse den finske hæren. Finnenes ammunisjonslagre var på det nærmeste oppbrukt. Skulle Mannerheim motta alliert hjelp, begynte det å haste. Men de franske og britiske hjelpestyrkene som hadde fått transitt gjennom Norge, ble avvist av svenskene. Beslutningen var trolig påvirket av at Hitler truet med tysk invasjon dersom Sverige tillot de allierte å etablere seg i regionen. Utfallet av vinterkrigen virket gitt. Om Hitler håpet på ytterligere seigpining av de sovjetiske styrkene, innså han at nærmere fire måneders krig var det man kunne presse ut av den finske styrken. Tyskland anbefalte finnene å forhandle om en fredsslutning. Den 12. mars 1940 signerte Finland fredsavtalen i Moskva, som betød at den finske delen av Karelen 132 – FORFULGT AV STATEN
