førstestyrmannen ville komme til rette. Stemningen i livbåten var spent. Ville ubåten fortsette torpederingen inntil fartøyet sank? Om Hedin registrerte at «U-47» la seg i overflatestilling, ville han sett at Günther Prien var fornøyd med bedriften. Erfaringen tilsa at «Lenda» var dødsdømt. Vannet trengte inn gjennom flere hull under vannlinjen, og den kraftige brannen fortalte sitt. «U-47» forlot det synkende skipet som en brennende fakkel i morgengryet. På ettermiddagen ulmet flammene fortsatt fra det flytende vraket. En gruppe fra mannskapet våget seg om bord for å lete etter sin savnede førstestyrmann. De fant Bernhard Martin Forstrønen død på broen. Planen var å komme seg vekk fra «Lenda» og redde seg inn mot sydspissen av Irland. Mannskapet fikk sjøsatt en liten arbeidsbåt på vannet, dit åtte menn ble overført. Oskar Hedin var én av dem. Jo lenger unna vraket de kom innen en eksplosjon, jo mer økte sjansen for overlevelse. De to små båtene hadde så vidt kommet vekk fra vraket da Hedin hørte to kraftige smell. En tynn røyksøyle fra motorrommet tydet på at det var maskinen som eksploderte. Flammene slikket over «Lenda»s synlige deler mens kaptein og andrestyrmann stakk ut kursen mot kysten. Etter noen timer ble mannskapet plukket opp av de to britiske marinefartøyene HMS «Hurricane» og HMS «Havelock». Etter tre dager om bord kunne Oskar Hedin endelig kjenne fast grunn under føttene. Han gikk i land i den engelske havnebyen Plymouth på sørkysten av Devon. Derfra tok han toget nordover til Liverpool. Han hadde kjent på alle sjøfolks mareritt, men sluppet unna. Spørsmålet var om han ville reise ut igjen. Med tillitsmannserfaring fantes det viktige landfaste oppgaver der han kunne tjene sjømennene.
Asbjørn Sundes byggeklosser Asbjørn Sunde visste at tyskerne kom til å interessere seg for ham. En registrert og medieomtalt kommunistisk Spania-kriger var en potensiell trussel. Men Sunde fryktet ikke for seg selv. Hans sårbare punkt var Astrid og Rolf Edvin. Han visste at konsekvensene av krig og motstandskamp før eller siden ville ramme dem. Da Asbjørn forlot Norge for å hjelpe Wollweber over grensen, hadde han flyttet Astrid og Rolf Edvin fra Oslo tilbake til Horten.278 Asbjørn mente de var tryggere hos Astrids familie mens han var borte. Under tyskernes DEL 2: KRIGSTID –
169
