tomrommet før eksplosjonen. Sunde reiste seg, og de gikk sakte nedover de bratte hellingene mot Kjelsås. Flyene kretset i lav høyde over jernbanelinjen.
Hansteens trussel Aksjonen ved Nyland rystet tyskerne, men også Sunde selv. Det føltes som om han hadde vært på fylla og gikk i en bakrus der fylleangsten vekslet med overmot og overbevisning. Ryggen verket, og han vurderte å besøke en venn som var lege. Men det fikk bli senere. Han var sikker på at han ikke ville overleve krigen. På et tidspunkt ville han få kroppen full av bly. Dagen etter sprengingen møtte Asbjørn Sunde Ottar Lie på Stortorvets Gjæstgiveri i Oslo. Lie var fornøyd med resultatet av aksjonen, men uttrykte en mer generell bekymring. Motstandsbevegelsen var ikke samlet, og han opplevde posisjonene som uklare, også kommunistpartiets. «Vi må konsolidere stillingen», sa Lie.340 Men det fantes miljøer som organiserte seg, fortalte han. Militære og folk innen politiet. Han ville sette Sunde i kontakt med en gruppe politifolk, han mente de kunne ha gjensidig nytte av hverandre. Lie advarte Sunde om at han neppe ville få noe særlig støtte for sine aksjoner. Både politi- og militærgruppa ønsket å få utført «stille drap», aksjoner som ikke kunne spores tilbake til den norske motstandsbevegelsen. Ottar Lie mente at man ikke burde gå av veien for de «voldsomste aksjoner, selv uten ordre eller direktiver» fra London-regjeringen. Han var overbevist om at Sundes linje til slutt ville gi de beste resultatene, men de kunne medføre kraftige represalier fra tyskerne. For Sunde var Lies betraktninger viktige, men han overså et vesentlig punkt: Osvald-gruppa hadde fått sitt mandat fra Moskva. Hvorfor skulle en videreføring av Wollwebers aktivitet isolere seg til nasjonale hensyn? Motstandskampen var internasjonal, slik den hadde vært for kommunistene siden 1917. Å skåne nordmenn for krigens virkelighet lød absurd all den tid sivile ble massakrert i kamp over store deler av Europa. Sundes premiss var at i nazismens frammarsj lå kommunismens utryddelse. Offeret ville bli stort og kampen blodig. I krysset Mariboes gate og Bernt Ankers gate hadde Lie avtalt å møte en illegal medarbeider. Hun gikk under dekknavnet «Lilly» og var bindeleddet til en vestkantgruppe. Til Sundes glede var det Asvor Ottesen som møtte 204 – FORFULGT AV STATEN
