Kristiansen lyste med en blendet lommelykt. Arbeidet krevde forsiktighet, det var fullt mulig å blåse seg selv i lufta underveis. «Det var en fæl jobb å ligge der på ryggen og bakse med ledningene. Jeg var snart gjennomvåt av svette. Vi tok en siste kontroll. Forsiktig puttet vi sprengkapslene inn i 2,5 kilo ekstra fin dynamitt. Etterpå skjøv vi hele stasen under et skap», skrev Sunde. Torturistene skulle få føle sabotørenes vrede. Etter å ha fått innretningene på plass, så de på hverandre og gliste. Fra døra kunne de se silhuetten av vaktmannen som satt bak det matte glasset i enden av gangen. Tyske stemmer hørtes fra etasjen over, ellers var alt rolig. De tok av seg skoene, knyttet lissene sammen og la dem over nakken. Nede i fjerde etasje tok de skoene på igjen. Snart sto de ute i regntåka. Det neste døgnet skulle bli et skjebnedøgn.
Katastrofe Klokka 05.30 banket det hardt på døren til Uelands gate 57. Sigurd Hansen og Alf Kristiansen sov, så det var Rigmor som gikk for å åpne i nattøyet. Utenfor sto to sivile tyske politimenn og en tolk. De presenterte seg som sikkerhetspolitiet med det ærend å foreta en husundersøkelse etter illegale aviser. Rigmor forsto faren og smelte døren igjen. Hun ropte til mannen og Kristiansen. Så løp hun til vinduet og veltet et blomsterglass som var synlig fra utsiden – signalet om at leiligheten var avslørt. Politimennene slo inn døren og overmannet Alf Kristiansen og Sigurd Hansen, begge søvndrukne på vei opp av sengene. Under hodeputene lå usikrede pistoler klare til bruk. På det ene rommet pekte den ene politimannen våpenet mot Sigurd Hansen. På det andre soveværelset holdt tolken Kristiansen i sjakk.386 Den siste politimannen hadde Rigmor under kontroll mens han undersøkte stuen. Han så dynamittpatroner, en hammer, en tang og en del metallbiter, delvis skjult av noen aviser. En åpen koffert med flere patroner sto i et hjørne. Dette handlet om mer enn illegale aviser. Så oppsto det rabalder på det ene rommet. Tyskeren snudde seg og så Kristiansen gjøre et utfall mot tolken. Han forsøkte å sparke våpenet ut av hånden på ham og løpe mot døren. Men Kristiansen ble raskt overmannet og presset ned på divanen, der han ble lagt i håndjern. Hansen forholdt seg rolig, kanskje nølte han av hensyn til Rigmor og datteren. Da de kroppsvisiterte Kristiansen,
DEL 2: KRIGSTID –
231