om at du skal være alene -?-?», spurte vennen. Om Liverpool-bestyreren traff politiske forbindelser eller hadde et stevnemøte, gikk ikke fram av brevet, men mye talte for det siste.424 I så fall var det en vakker, mørkhåret 32-årig britisk kvinne han skulle møte. Hedins lys i den mørke tiden het Alma Briton og kom fra Liverpoolområdet. På hvilket tidspunkt de to ble kjent, vet vi ikke, men forholdet skulle gradvis utvikle seg til mer enn en forelskelse. Alma var fortsatt gift da Hedin leste om de sovjetiske framrykningene vinteren 1943. Mens Østfronten beveget seg sakte tilbake mot Europa, tok han sjansen på å reise hjem til Norge. Et familiebilde viste at mesteparten av Hedin-slekten var samlet på Skjeberg da Osvald-gruppa rettet et nytt anslag mot de tyske okkupantene.
Den sorte hånd Bakgrunnen for Asbjørn Sundes neste aksjon var en konsekvens av det tyske krigsnederlaget ved Stalingrad. Terboven vedtok loven «om den nasjonale arbeidsinnsats», som betød at den norske arbeidskraften skulle registreres. Målet var å øke produktiviteten i norsk jord- og skogbruk, hevdet tyskerne. Krigsinnsatsen måtte skaleres opp om motstanderne skulle beseires. Terbovens lov var en trussel mot Milorg fordi registreringen kunne ta ut organisasjonens viktigste årskull og gjøre den mer puslete enn noensinne. Kunne man sitte stille uten å foreta seg noe? I Kretsen var innstillingen at man fikk forsøke å anbefale folk å nekte å la seg registrere. For Milorg var holdningen lite bærekraftig. Hva om tusenvis av ungdommer måtte flykte til Sverige eller måtte jobbe i tyske fabrikker? Nesten like ille var det om de flyktet ut til illegalitet i skogen. Da risikerte man å måtte ta seg av folk som stikk i strid med venteorganisasjonens mål ville kreve aktiv motstandskamp. Kretsen sto fortsatt ved at all væpnet motstand ville føre til represalier. Men hvordan skulle man hindre Terbovens vilje uten sabotering? Tvangsmobilisering av arbeidsstyrken var en eksistensiell trussel mot Milorg. Om man satte det på spissen, sto selve motstandskampen på spill. En av dem som mente man måtte gå til aksjon mot tvangsmobiliseringen, var Milorgs Kai Holst. Han ville organisere en aksjonsgruppe og mente Sundes sabotører kunne utgjøre den. Holst ville diskutere konkrete sabotasjer og skaffet dekkleilighet, våpen og sprengstoff. To Milorg-menn skulle gå inn i gruppa, 250 – FORFULGT AV STATEN
