Seip, en av Administrasjonsrådets medlemmer. Besøket skulle lede nok en høyesterettsadvokat inn i saken. Johan B. Hjort hadde i liv og gjerning vært alt Martin Hjelmen, Ernst Wollweber og Asbjørn Sunde kjempet mot. Han var en av NS’ åndelige opphavsmenn og en kraft i etableringen av partiet. Men da Høyesterett ble avsatt på nyåret 1941, gikk Hjort ut og hevdet tyskerne brøt folkeretten. Han sa like ut at Quisling hadde begått statskupp. Resultatet ble fangetransport med «Donau» og fengselsopphold i Berlin. Takket være sitt bekjentskap med Himmler fikk Hjort lov til å sone i frihet. Nå ville han engasjere seg for Hjelmen. Kunne en av Norges første nazister oppnå en benådning av Norges lengstkjempende antinazist?
Den siste kampen Asbjørn Sunde rakte avisen til Astrid. Hun leste sakte en notis Asbjørn hadde brettet opp. Så krøllet hun avisen sammen, og tårene begynte å renne. «Stakkars, stakkars Håkon. (...) Bare de har latt ham dø uten å herje for mye med ham», sa Astrid. Asbjørn ba henne tie stille.440 I avisnotisen 3. mars 1944 meddelte «Der höhere SS- und Polizeiführer Nord» at Håkon Sunde var dømt til døden for «virksomhet for en fremmed stat», mord og mordforsøk. Dødsdommen var fullbyrdet ved skyting på Trandum etter at benådningssøknaden var avslått. Det kokte i Asbjørn Sunde, men han irriterte seg over at Astrid gråt. Brorens død rammet ham på en annen måte enn de andre han allerede hadde mistet. Håkon var lillebroren som hadde hatt sine utfordringer, men som alltid hadde fulgt etter – til han ble gjennomboret av kuler på Trandum. «De stabler dem bare sammen i en kjerre og dumper dem», sa Astrid.441 Asbjørn Sunde balanserte på stram line våren 1944. Fellesskapet med Peder Furubotn og NKP hadde havarert, og forholdet var iskaldt da Sunde kalte vekk Monthey Røse og vaktstyrken som beskyttet partiledelsen. Bak bruddet lå etter alt å dømme synet på hvem som hadde kommandoen over gruppa. Sunde hadde vært tydelig overfor Furubotn på at øverste myndighet satt i Moskva. Furubotn ønsket på sin side å framstille det som om sabotørene var ledet fra partiet. I mars 1944 ønsket Sunde en opptrapping av sabotasjene, men Furubotn hadde i stedet kommet med direktiver som førte til begrensninger i mannskapet 258 – FORFULGT AV STATEN
