delta i forhøret. Kriminalsekretæren, som opprinnelig var skomaker av yrke, hadde vært i Bergen siden 1941. Den skallede saksbehandleren med det vennlige ansiktet var kjent som intelligent og beregnende. Da Arndt sto foran Norman Iversen, struttet han av selvtillit: Gestaposjef Otto Erich Schilling hadde utnevnt ham til etterforskningsleder i Iversen-saken. Han kastet seg inn i avhørene med liv og lyst. Mens Groth bombarderte Iversen med spørsmål, slo Arndt fangen med en gummibatong over leggene, lårene, ryggen, setet, under fotsålene og over fingertuppene. Den umiddelbare voldsorgien førte til at Iversen raskt mistet bevisstheten. «Det informatoriske avhøret ble avbrutt 25.11.1944 klokka 2.00 på grunn av Iversens fullstendige utmattelse», skrev Arndt i protokollen.452 Avhørene hadde pågått i en halv dag. Da han ikke fortalte noe av verdi, utvidet de torturrepertoaret med leggklemmer, en kokeplate og slag med oksepisk. Iversens standhaftighet ga Arndt motivasjon til å mishandle ham inntil han snakket. «Han ble da grundig torturert med stokkepryl. Han ble lagt på gulvet, armene lenket og Lauer sto på kne bøyd over ham og holdt ham fast til gulvet», fortalte Arndt senere. Han innrømmet at han var «meget opprørt og opphisset på grunn av sakens betydning». Snart var Iversen så ødelagt at han ikke kunne gå. Det var blod i urinen, og helsetilstanden nærmet seg bristepunktet. Han måtte gi tapt og innrømmet at han var «Birger», leder og instruktør for en vestlandsk gruppe som sto bak sabotasje og likvida sjoner av nazister.453 Da Iversen sprakk, ble han båret ut av Statspolitiets lokaler for å være med til Osterøy og anvise våpenlagre, slik Schilling hadde gjort med Schrøder Evensen. Norman Iversens tilstand tilsa at han ikke kunne velge samme utvei som Evensen. Mens Hitler-Tyskland kollapset på krigsscenen, kunne Johan Arndt smykke seg med å ha brutt ned en viktig motstandsleder.
Krigstrøtte menn Ernst Wollwebers situasjon i Sverige var nøye knyttet til krigsutviklingen på Østfronten. Svenske myndigheter hadde vært innstilt på å etterkomme Berlins krav, men i mellomtiden snudde den tyske krigslykken. Svenske politikere innså at Hitler kunne gå mot nederlag. Dermed ble kravet om utlevering til Tyskland først avslått i juni 1943, og det endelige avslaget meddelt den tyske legasjonen sommeren 1944. DEL 2: KRIGSTID –
269
