krav om et fullstendig demilitarisert Tyskland var ikke kontroversielt på Jalta, men situasjonen i Øst-Europa hadde eksplosivt potensial. Spesielt Polen var viktig. Stalin ville ha den østlige delen av landet i bytte mot vestlige områder i Tyskland og minnet om at Polen historisk hadde «vært en korridor for fiender som kommer for å angripe Russland». Han ønsket et sterkt Polen som buffersone mot vest og framtidig aggresjon. I 1945 syntes holdningen rimelig, vurdert ut fra den smertelige erfaringen med Hitler. Rent historisk kunne den også forsvares. Når det gjaldt landets demokratiske utvikling, kunne russerne gå med på noen få nasjonalister i en ellers kommunistdominert polsk regjering. Da Roosevelt påpekte at valgene måtte være hevet over enhver tvil, blåste Stalin det sarkastisk bort. Diskusjonen om demokratiske valg i «innfallsporten mot øst» var ikke et viktig tema, Hitler levde og påførte fortsatt russiske styrker på vei mot Berlin betydelige tap. Politikk var makt, og Sovjets ti millioner soldater i Øst-Europa ville sikre innflytelse og de nødvendige sikkerhetssonene. Og hvorfor skulle ikke kommunistene kunne vinne valg i øst? I Polen hadde rikfolk eid store landområder, og klasseforskjellene var enorme. En systemendring burde være kjærkommen. Da utenriksminister Molotov fulgte Roosevelt til presidentflyet «Sacred Cow» på flybasen i Saki, var det i visshet om at Sovjetunionen hadde fått innfridd de fleste av sine krav. Kjemien mellom russerne og amerikaneren syntes å ha vært nøkkelen. Molotov trykket Roosevelts hånd i farvel, uvitende om at det var for siste gang.
Kommunister til besvær London-regjeringens argument mot kommunistenes aksjoner hadde vært frykten for tyske represalier. Straffereaksjonen etter Heydrich-attentatet i Praha viste at harde tiltak ikke var en umulig tanke. Men Norge var ikke ØstEuropa. Og det var en britisk aksjon som hadde utløst represaliene i Telavåg, den groveste reaksjonen etter drap på tyskere i Norge. Bestillingsdrapet på den nazistiske politisjefen Karl Marthinsen våren 1945 hadde kommet fra London og utløst en rekke henrettelser, blant annet av flere kommunister. Det tyske sikkerhetspolitiets hovedfiende var norske kommunister, der for rammet tyskernes avstraffelse i stor grad dem. De var i solid overtall når det gjaldt dødsdommer, gjennomførte henrettelser, tortur og avstraffelser. 274 – FORFULGT AV STATEN
