det gitt videre til Haakon Lie, som skulle bli en aktiv samler av informasjon om kommunistene.491 Mens drømmen om et sosialistisk likhetssamfunn i Etterkrigs-Norge tok form, bygget man samtidig plattformen for tidenes politiske segregering. Alt for Norge.
Svenske forviklinger Tross politiske gnisninger sto fredsåret 1945 i samarbeidets ånd. Einar Gerhardsens første regjering ble en koalisjon bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, Bondepartiet og Norges Kommunistiske Parti. Kommunist ene skulle få to representanter, Johan Strand Johansen som arbeidsminister og Kirsten Hansteen som konsultativ statsråd for sosial departementet. Samtidig som forhandlingene om statsrådpostene pågikk, meldte Friheten at den svenske regjeringen var under press i Riksdagen.492 Årsaken var Martin Hjelmen. «Det svenske politi ble ikke skapt for å bekjempe spioneri og sabotasje. (...) Det ble skapt for å forberede kapitulasjon for Hitler-Tyskland», tordnet kommunisten Hilding Hagberg. Peder Furubotn krevde at det ble satt i gang en undersøkelse om hva som hadde foregått innen det svenske politiet og justisvesenet. NKP ville reise saken på vegne av de etterlatte, som hadde krav på full erstatning for lidelsene det svenske rettsbruddet hadde påført dem. Furubotn mente Marin Hjelmen ikke var et enestående eksempel. Han forbeholdt seg retten til å komme tilbake til «tallrike tilfeller da gode nordmenn, både medlemmer av Norges kommunistiske parti og andre, er blitt internert i konsentrasjonsleir, dømt til fengselsstraff eller utvist med ‘ulovlig underettelsesvirksomhet’ eller liknende «forbrytelser» som påskudd».493 I et «åpent» brev til statsminister Per Albin Hansson krevde han opp reisning, undersøkelser og opphevelse av dommene mot nordmennene. Einar Gerhardsen fikk kopi av henvendelsen og et eget brev med en anmodning om å undersøke hva regjeringen Nygaardsvold hadde gjort for å beskytte Martin Hjelmen. At svaret var lik null, visste trolig både Furubotn og Gerhardsen. Virkeligheten var at norsk politi hele veien hadde bidratt til Sveriges sak mot Hjelmen. Angående Kristian Welhavens delaktighet i overleveringen av Hjelmen til tysk politi satt landssvikpolitiet og rikspolitisjef Aulie med et dokument fra DEL 3: ETTERKRIGSTID –
295
