Partidrømmen I det såkalte Grini-forslaget sto drømmen om et nytt sosialistisk Norge ned skrevet. Dokumentet var forfattet under fangenskap i krigens siste fase og tok utgangspunkt i at «den nasjonale enhet trues av en klikk uansvarlige, reaksjonære elementer som omgås kupplaner for å hindre en demokratisk utvikling». Mottrekket var en rekke punkter om sosialisme og en gjenreisningspolitikk basert på sosial utjevning. Økt produksjonskraft skulle gi høynet levestandard, og det skulle ikke lenger være arbeiderne som alene tok den tyngste byrden.497 Grini-forslaget påpekte viktigheten i at «det sosialistiske Sovjetunionen inntar en sterk stilling i dette internasjonale samarbeide. Et nært vennskapelig forhold til Sovjet-samveldet må opprettholdes, og i egen interesse må Norge gå inn for et økt økonomisk og kulturelt samarbeid med arbeider- og bondestaten». For å skape en velferdsstat og varig fred var Norge tjent med at Arbeider partiet og Norges Kommunistiske Parti ble slått sammen til ett parti, fastslo de seks mennene som underskrev dokumentet på Grini. De mest sentrale var Arbeiderpartiets kommende statsminister Einar Gerhardsen og kommunist partiets Jørgen Vogt. Å samle de to partiene var ingen ny tanke. Men situasjonen var annerledes våren 1945. Samholdet var tilsynelatende sterkere og arbeiderklassen mer kraftfull enn tidligere. Skillet mot middelklassen var visket ut gjennom fellesskapet i kampen mot tyskerne. I det jevne lag av folket var synet på Sovjetunionen også radikalt endret. Skrekkveldet i øst hadde vært en alliert som viste seg å vinne krigen. Finnmark var frigjort, og russerne var Norges venner. Da LO-sekretariatet 22. mai 1945 inviterte Arbeiderpartiet og NKP til samlingsforhandlinger med utgangspunkt i Grini-forslaget, var den første etterkrigsregjeringen på trappene. Nygaardsvold trådte tilbake, og Einar Gerhardsen fikk lede en koalisjonsregjering. Venstremann og Hjemmefrontleder Paal Berg var opprinnelig tiltenkt posten som statsminister, men riksrådsforhandlingene og spørsmålet om kongens abdikasjon heftet ved Bergs rykte. Han trakk seg tilbake. I protokollen for samlingsforhandlingene som ble innledet 8. juni 1945, het det at partisammenslåingen skulle skje raskt, slik at valgkampen før neste valg kunne føres av «det sammensluttede parti og med hele
DEL 3: ETTERKRIGSTID –
299
