Gjentatt miskreditering av handlinger og motiv var en del av arven fra mellomkrigstiden. Møllersen-rapporten var dråpen Furubotn behøvde for å unngå at partiet ble slukt. Men den endelige skrinleggingen av planen om et stort sosialistisk prosjekt lå ennå litt fram i tid. Gjennom vinteren og våren 1946 fantes det krefter innen begge partier som fortsatt søkte felles makt. Drømmen levde fremdeles.
Søstre med utfordringer Da Den røde armé rullet inn i Berlin, befant Ernst Wollweber seg på et helsesanatorium i Kislovodsk i Kaukasus. På forsommeren 1945 forlot han klinikken og gikk på toget til Moskva. Synet som møtte ham etter å ha rullet ut av det fredelige og uberørte Kislovodsk, var overveldende. Under den tre dager lange togreisen fra Kaukasus gjennom deler av Ukraina til Moskva så han knapt en by som ikke lå i ruiner. «Det var ikke en eneste stasjonsbygning igjen. Jeg ble overrasket over hvordan jernbanetrafikken fremdeles gikk jevnt og i tett rekkefølge uten de synlige funksjonene til en stasjon, nemlig stasjonsbygningene», konstaterte han.509 I Moskva ventet Gudrun Wiik. De gikk sammen gjennom byen som hadde befunnet seg i ulike grader av unntakstilstand siden juli 1941. Sommeren bar bud om en ny normalitet, uten sult eller bombenedslag. Gående i gatene der frosne lik hadde ligget strødd under den tyske beleiringen, snakket de om utviklingen i Sverige. Wollweber hadde fått vite at Sandler-kommisjonen skulle granske Martin Hjelmens utlevering. Kanskje visste Gudrun nytt om Ragnhilds opphold i Tyskland. Kunne livene deres bli de samme igjen? For to mennesker som hadde kjempet mot Hitler halve livet, var spørsmålet relevant. Wollweber var fortsatt i NKVDs «stall», men hadde lite å gjøre utover skrivebordsarbeid. På en varm junidag møtte han det tyske kommunistpartiets leder Wilhelm Pieck på gata i Moskva. Wollweber var overrasket over at Pieck fortsatt befant seg der. «Han sa til meg at han ville fly til Berlin i løpet av de neste dagene, Walter Ulbricht var allerede der», skrev Wollweber. Pieck fortalte at partiet hadde store utfordringer med at nyttige, tyske partifeller arbeidet innen sovjetiske institusjoner. Pieck vurderte å henvende seg til Stalin for å få løst utfordringen. Han behøvde erfarne politikere i Tyskland
304 – FORFULGT AV STATEN
