I 1948 etablerte Haugen kontakt med den amerikanske ambassaden i Oslo. Samarbeidet betød etter alt å dømme jevnlig omgang med amerikanske tjenestemenn, inkludert NSFs kontakter i New York og FBI.566 Trolig var det Haugen som fastslo overfor amerikanerne at det fantes en norsk internasjonal kommunistisk kurér. En nordmann i terrorforbund med Ernst Wollweber. Denne skulle befinne seg i en av de sentrale europeiske havnebyene.567 Bildet stemte med FBIs forestilling om kommunistiske kurérer og en aktiv spionsentral i europeisk atlanterhavsfart. Haugens opplysninger pekte konkret mot Norge. Samlingen av mer eller mindre velfunderte mistanker bidro til å underbygge den amerikanske offensiven for å avsløre sovjetiske spioner. På samme tid innledet NSF en kompromissløs kamp mot politiske avvikere i egne rekker. Da Overvåkingssentralen (OVS) i Oslo mottok tips om en norsk kurér, rettet overvåkingssjef Asbjørn Bryhn blikket mot sjømannen og kommunisten Ivar Brodin. Bryhn trodde sjømannen var NSF-bestyrer i Antwerpen, men Brodin hadde ingen verv.568 Oppmerksomheten falt i stedet på en annen sjømann, Arne Lund, som hadde vært arrestert av svensk politi under krigen. Forsøket på å klistre kurérstempelet på disse to var et bomskudd. Verken Brodin eller Lund hadde posisjoner der Ingvald Haugen kunne ramme dem. Derimot fantes det en NSF-avdelingsbestyrer i Liverpool som også hadde jobbet i Antwerpen. Mannen var etter alt å dømme kommunist, og Bryhn mistenkte en fordekt forbindelse med Brodin og Lund. At det ikke fantes bevis, skyldtes bare at alt hadde foregått i hemmelighet. Det lå i spionasjens natur. Slik rettet Asbjørn Bryhn og Ingvald Haugens blikket mot Oskar Hedin.
Kalde krigere Haakon Lies inntreden i Arbeiderpartiet etter USA-oppholdet ga seg uttrykk i noen politiske hjertesaker. Han var opptatt av opprustning av forsvaret og en tettere allianse med USA og Storbritannia. Intensjonen var tydelig nok. Norge måtte innrette seg mot USA og ikke svekkes av luftige nøytralitetsideer. Haakon Lie hadde flere verktøy når han kommuniserte sine utenrikspolitiske synspunkter, blant dem var å skrive artikler. I Hans Olav Lahlums Lie-biografi nevnes en representativ hendelse som en amerikansk gjest på hyttetur med Lie rapporterte til sine overordnede.569 Lie fortalte 332 – FORFULGT AV STATEN
