Hauge benektet forholdet fra Stortingets talerstol, men regjeringen beordret admiralen vekk fra stillingen. Innen den militære etterretningen var man forbløffet over regjeringens hastverk. Politikerne var i ferd med å presse fram en sak som var ansett som «uhyre tynn». Og regjeringen brøt etter alt å dømme med flere konstitusjonelle prinsipper. «Det synes til og med som regjeringen ville ha et lite ord med i laget om forsvarervalg – i det minste formidlet justisministeren det inntrykk at iallefall én bestemt kommunist skulle utelukkes», skriver Trond Bergh i Den hemmelige krigen. Justisminister Gundersen kunne hindre at Ragnar Solheim ble forsvarer, men ikke hvem retten besluttet skulle forsvare Danielsen. Det ble Asvor Ottesen som førte Danielsens sak til full frifinnelse i retten. Bevisene var tynne, Danielsen hadde overlevert ugraderte dokumenter. Dermed falt saken fra hverandre. Statsadvokat Lauritz Dorenfeldt hevdet senere at påtalemyndigheten var brukt i et politisk spill.663
Oskar Hedin mot Haakon Lie Den 22. september 1950 gikk Oskar Hedin inn i salen på NSFs jubileumslandsmøte på Folkets Hus. Forbundet feiret 40 år og kunne se tilbake på en ærerik historie toppet av krigsinnsatsen. Jubileet preget sakene, men møtet kom raskt til alvoret. Da Haugens kronvitne Erling Tollerud presiserte at «jeg har ikke med et ord nevnt underslag, men påpekt at de mangler som var til stede gjaldt ikke bare i Liverpool-avdelingen, men også i andre avdelinger», antok Hedin at han hadde en god sak.664 Men at saken ikke dreide seg om økonomiske misligheter, ble raskt klart. I Ingvald Haugens siste innlegg dro forbundslederen opp en historie om en engelsk sjømann og kommunist ved navn William Hart. Han var ekskludert av det britiske sjømannsforbundet for ulovlig streik og skulle stilles for retten. Hart møtte ikke opp, men ble oppsporet av MI5 på et norsk skip, da som medlem av Norges Sjømannsforbund. I Haugens malende innlegg het det: «Hedin var lojal på forrige landsmøte, men om natten deltok han i møte for å danne det såkalte kommunistisk landsutvalg. Det var Hedin som hadde gitt Hart medlemskap i vårt forbund. Og det etter at Hart var ekskludert av det engelske forbund.»
384 – FORFULGT AV STATEN
