Regjeringen hadde fått spionsaken de behøvde. Overvåkingens verdi var bevist og kunne utvides. Selv om Asbjørn Sunde satt fengslet, fortsatte overvåkingen av Astrid og Rolf. En gang på høsten var de på sopptur i Heggedal sammen med vennene Ole og Gunvor Slaatten. Spanerne fulgte etter og ble til slutt så nærgående at Gunvor Slaatten skrev til Asbjørn Sunde om hendelsen. En forbannet Sunde skrev i sin tur til advokat Blom: «De hadde med seg følgesvenner helt opp i brødpakken, hadde jeg nær sagt. Kan ikke de idiotene skygge min kone slik at hun ikke merker det, eller er det meningen at hun skal drives inn på Dikemark?» Han fryktet at Astrid skulle bryte sammen. Presset hadde vært massivt gjennom avisskriverier, rykter, fengsling og rettsak. Leiligheten hadde vært utsatt for hemmelige innbrudd.716 Astrid hadde levd i et langtidshelvete mens livet ble gransket inn i den innerste avkrok. Og hva ville det gjøre med Rolf? Advokat Blom tok saken videre til Asbjørn Bryhn og sendte kopi av Sundes brev til statsadvokat Dorenfeldt. Blom krevde at overvåkingen enten ble opphevet eller fikk mer diskré karakter. Bryhn nektet straks kjennskap til overvåkingen. Om han snakket sant, var det bare to andre alternativer: Arbeiderpartiets egen etterretning eller Forsvarsstaben.
Unge femtekolonnister «Mitt første møte med kommunistene var enkle ord og setninger: De ble framført som om de var toksikologiske: Stalin, Moskva, Kreml, Diktatur, Sovjet, Tsjekkoslovakia, Slaveleire, Røde armé, Warszawapakten, Jernteppet, Berlin, Trussel, Farlig, NKP, Løvlien, Sunde, Friheten. De fleste av disse ordene gikk det år før jeg forsto betydningen av, men ett budskap forsto jeg instinktivt; ‘Jævla kommunister’. Kommunister var ikke bra mennesker, og kommunistene var farlige saker. Kommunistpartiet og kommunisme var ‘motstandere’ – langt farligere enn Høyre, Venstre og Bondepartiet og sånne borgerlige greier. Nyanser eksisterte ikke. Det var en rett linje fra Moskva til naboen som var kommunist», skrev Arbeiderparti-veteran Ronald Bye.717 Det Bye hadde blitt oppdratt til å hate, var virkeligheten til tretten år gamle Cecilie Evensen. Den 22. juli 1954 hang hun over rekka på danskebåten som gled ut fra Akershuskaia. Hun var sammen med femten andre barn i
406 – FORFULGT AV STATEN
