makulert før det ble gitt innsyn over 40 år senere. Hvordan farens mappe så ut, må man bare forestille seg. Den ble makulert før noen fikk innsyn.
Privatlivets fred Lajla Lind trivdes i et Øst-Berlin som fortsatt slikket sårene etter bombingen i krigens sluttfase. Mens moderne bygg strakte seg mot himmelen i vest, manglet DDR økonomiske muskler til gjenoppbygningen. Fortsatt lå hele kvartaler i ruiner, påminnelser om tidenes europeiske blodbad. I 1962, etter ett års studier, fant Lajla kjærligheten i østsonens krigskulisser hos østtyske Bruno Adamiak. Tilbake i Oslo påtok Lajla seg norskundervisning for utenlandske stats borgere og tolkevirksomhet for DDRs handelskammer. Overvåkingspolitiets interesse for Lajla vokste i takt med utviklingen av det mistenkelige forholdet i Øst-Tyskland. I desember ønsket Lajla å treffe Bruno, men det tok tid å få visum inn i DDR. Kjæresteparet forsøkte begge å få framskyndet prosessen, uten å lykkes. Et «strengt hemmelig» notat fra POT viste at de kjente hver minste detalj i reisen og meningsutvekslingene mellom Bruno og Lajla. At Lajla åpenbart ikke hadde noen relasjoner i DDR som ga henne lett innreise, burde gitt politiet noe å tenke på. I stedet økte detaljnivået i overvåkingen. «LL lot til å være sånn passe fornøyd med sitt siste DDR-opphold, bl.a. hadde hennes forlovede vært på arbeidet i hele julen», avsluttet notatet om Lajlas tid hos Bruno ved årsskiftet 1962/63. At politiet noterte inn- og utreise til Øst-Europa kan forstås, men detaljnivået på det private planet var noe annet. Hva lette POT etter? Sommeren 1963 fulgte de både leiligheten i Kjølberggata og aktiviteter under en internasjonal sommerskole på Blindern. Innfallsvinkelen på overvåkingen kunne tyde på at POT så for seg at Lajla kunne utnyttes – om de hadde nok på henne. Høsten 1963 syntes de å nærme seg. Sommerskolen på Blindern hadde ikke noen uttalt politisk målsetting for deltakerne utover sosial og personlig kontakt over landegrensene. Formålet til Kommunistisk studentlag var ikke annerledes. Men overvåkingspolitiet var av en annen oppfatning. De betegnet kommunistenes forbindelser som kalkulert «fraternisering» med andre deltakere. «Diskusjonene var vel kanskje til å begynne med tenkt som kommunistisk infiltrasjon/påvirkning, men de endte etter hvert på det erotiske plan», skrev 416 – FORFULGT AV STATEN
