utlevert», skrev Monica. De var sjokkert og forbannet. Selv i døden fikk ikke faren fred. Hos politiet nektet de for å ha tatt noe som helst fra Iversens bolig. Men Anna-Lisa ville ikke gi seg og dro ned til politikammeret på nytt. Uten blygsel innrømmet politiet å ha løyet. De hadde manuskriptet i sin forvaring. Tjue år etter at Norman Iversen opplevde intens tysk tortur på Veiten, nådde overvåkingen et absolutt bunnivå. Før Anna-Lisa fikk farens krigshistorie utlevert, var Iversens beretning kopiert, gjennomgått og på vei inn i den endeløse kartleggingen av kommunistenes nettverk. I nekrologen holdt kameraten Øyvind Bolstad fram at kanskje «det smertet ham at han vokste opp i arbeidsledighetens tid da det ikke var mulig for arbeidsfolk å skaffe barna utdannelse (...) Dette ville Norman Iversen ta igjen nå. Det var hans plan å lese til artium». Planen hadde tapt for uroen, men var kanskje representativ for Iversen. Han så framover så lenge han klarte. Mot en bedre verden han trodde fantes et eller annet sted lenger framme. Det var derfor han dro til Spania, det var derfor han kjempet i Norge. Men Bolstad beskrev også en lukket mann, en som kunne virke streng og overmåte «realistisk». Gjennom de politiske krisene og presset mot bevegelsen hadde Iversen alltid minnet om at «vi må ha kjærlighet til partiet», skrev Bolstad. Kameraten takket av Iversen med ordene: «Med Norman er en god kommunist gått bort. Det beste av ham var av det ypperste slag. Dine venner løfter knyttneven: Salud Norman!»744
En ny verden 1960-tallet skulle bli forandringenes tiår. Velstandsøkningen i etterkrigs samfunnet skapte en voksende middelklasse samtidig som industriarbeiderne opplevde tilbakegang. Mennesketypen som skulle velge politikere, var i endring, samtidig som internasjonale konflikter ble fulgt av journalister som presenterte en ny systemkritikk. Populærkulturen fyltes av stemmer som sådde spirer til et ungdomsopprør. Protestsanger Barry McGuire mente verden sto overfor en «Eve of Destruction» – og ble hørt. Ingenting var helt som før. Velgerne var på flukt i alle retninger – fra både Arbeiderpartiet og fra NKP lengst til venstre.
422 – FORFULGT AV STATEN
