venninnen på fornyet kontakt. Hun trodde at overvåkingen endelig måtte være over.
Avskjed i ære Schrøder og Dagfrid Evensens kamp mot nazismen hadde sitt motstykke i riksadvokat Andreas Aulies bekjempelse av norske kommunister. På 30-tallet ledet Aulie bergenspolitiets aksjoner mot kommunistene like inn i deres egne hjem. I Aftenposten hyllet han samtidig nazistenes evne til å skape ro og orden i Tyskland. Hensikten helliget midlene. Men verdenskrigen ble Aulies snuoperasjon og gjorde ham til en av pådriverne for den moderne norske rettsstaten. Aulie var rettskaffen og respektert for sin fagkunnskap som få samtidige. Overfor Kristian Welhaven og Asbjørn Bryhn hadde han påpekt farene ved en overvåkingstjeneste med politiske motiv. Samtidig representerte han fullmaktsgrunnlaget Bryhns overvåkingstjeneste opererte under. Aulie tillot landssvikere og tyskere å bytte informasjon om norske kommunister mot strafferabatt eller frihet. Da Oliver Langeland konfronterte Aulie med en grumsete krigstid, saksøkte han Milorg-lederen og fikk boka Dømmer ikke trukket tilbake. Aulie må ha visst at POTs innretning i all hovedsak rettet seg mot kom munistene. Da Emil Løvlien forsøkte å konfrontere justisministeren med at NKP og deres politikere ble overvåket, løy justisminister Hauge uten noen gang å bli stilt til ansvar. Denne dialogen og den påfølgende debatten må Aulie og andre innen embetsverket ha tatt stilling til. Aulie må også ha forholdt seg til påstandene om Rolf Gerhardsens informasjonstilgang i grå sonene mellom overvåkingstjenesten og Arbeiderpartiets egen kommunist registrering. Da Andreas Aulie gikk av som riksadvokat i 1967, hadde han hatt over tjue år på å forme det norske rettsvesenet. Han levde gjennom den kalde krigens tid og tok sine beslutninger basert på informasjon den politiske ledelsen eller etterretningstjenesten forela. Dermed lå kanskje ansvaret hos andre. Uansett var riksadvokaten blant dem som hadde manøvrert med listighet gjennom tretti omskiftende år. På brystet kunne Aulie feste dekorasjoner som Kommandør med stjerne av St. Olavs orden, Vasaordenen og Order of
DEL 3: ETTERKRIGSTID –
429
