uten SS-representanter til stede. Men Heydrich avviste ham kontant: «De besøker nøyaktig de leirene som vi foreslår.» Da Heydrich forlot selskapet, sa han: «Mye senere kommer man til å takke oss for hva vi har påtatt oss.» Burckhardt kunne ikke slippe inntrykket av at han hadde møtt «en ung, ond dødsgud70». Den bleke tyske ryddeguttens metoder oppviste resultater egnet til å imponere politisjefer over hele Europa. Norske politimenn hadde valgt å utrykke det offentlig.
Arbeidsløs rebell Tjuefemårige Asbjørn Edvin Sundes aktivisme skilte seg fra de organiserte kommunistene i Bergen og i andre byer der NKP fortsatt hadde oppslutning. Han var en solospiller uten partiapparat eller fagforening i ryggen. At kommunistpartiet løftet knyttneven til kamp mot Hitler, passet Sunde. Han hatet nazismen og alt den sto for. Det reaksjonære, rasistiske systemet som knuste den tyske arbeiderbevegelsen med våpenmakt, måtte bekjempes. Men der politikerne snakket om teoretisk marxisme, falt Sunde av. Hans tilnærming var praktisk. Folk uten arbeid behøvde mat på bordet og hadde krav på et anstendig liv. Han mente arbeiderklassens politikere forrådte de arbeidsløse for partitaktikk og egne posisjoneringsbehov. I 1934 var den tilflyttede Kopervik-gutten stemplet som vestfoldbyen Hortens fremste oppvigler. Asbjørn Sunde var svartelistet kommunist og medredaktør av en nystartet publikasjon som representerte byens om lag 800 arbeidsløse. Den hadde tatt det passende navnet Angrep. Sunde hadde selv levd på forsorgen, stått uten arbeid og kjent fattigdommens iskalde ubehag på kroppen. Han kunne kjempe de arbeidsløses kamp med større troverdighet enn de fleste redaktører eller politikere. Sammen med Per Viktor Mostad, tidligere redaktør i Horten Arbeider blad, utgjorde han Angreps fryktløse, autoritetsutfordrende duo. At arbeidsledigheten hadde steget med 65 prosent fra 1933 til 1934, gjorde dem både viktige og aktuelle. Sunde og Mostad ville utfordre Horten Arbeiderblad, byens ledende organ for venstresiden. Under mottoet «Arbeid, brød, frihet og rett» meldte han seg på en pågående politisk feide med Arbeiderpartiet. Asbjørn Sundes brennende politiske engasjement kom ikke ut av ingen ting. Faren Anton Sunde var skomaker, fisker og kommunist, godt plassert DEL 1: KRIGEN FØR KRIGEN –
61
