men like fullt organiserte enheter med oppgaver i krigshandlinger hevet over landegrenser og folk. For flere av de norske familiene som skulle oppleve forfølgelse og stigmatisering langt inn etterkrigstiden, startet det i 1937. Med en ung gutt, bror, sønn eller far som var rede til å ofre livet mot fascismen. Mange mente det betød å forsvare kommunismen. Norge var delt i synet; var Spania-farerne frihetskjempere eller politiske ekstremister?
I kamp mot Hitler «Det var rene helvete. Du greier ikke å fatte det. Du klamrer deg fast til noe du finner i farten, og tror du skal sprenges i filler. Alt skjelver – jorda, lufta. Himmelen er lyn og brann. Du vasser i søle, skitt og blod, bløte menneskekropper. Og hele tiden skriker og tordner og fosser det omkring deg, og den tunge søte liklukten gjør deg kvalm og elendig.»82 Asbjørn Sunde var i kamp og opplevde partisanlivet ved fronten. Blant kampfellene i brigadene gikk han under navnet «camerada rottefanger» fordi han viste dem en metode for å kverke rotter med bare nevene. Overfor de sovjetiske instruktørene framsto nordmannen som sterk, fryktløs og motivert. En ledertype. I «rotteåret» 1937 gikk den spanske borgerkrigen inn i sin andre blodige sommer. Sunde hadde stått i frontlinjen, der sjansene for å komme levende hjem ble betydelig redusert. På slagmarken var det ikke den ideologiske kampen som motiverte. Det var granater og skarpe skudd som sørget for adrenalinkicket som behøvdes for å overleve, stål og ammunisjon var barrieren mot fascismen. Drep eller dø. En geværmunning pekte ut av skyggen i en sønderskutt bygning. En armlengdes avstand unna sprengtes hodet til en kamerat av kulene. Frivillige lå igjen på slagmarken mellom søppel og restene av sivilisasjon. Den gjennomsnittlige levetiden for en mann i brigadene var beregnet til seks uker.83 «(...) det var mange stygge ting som hendte. Det var vaktposter som måtte ryddes av veien, og mange andre og. I det hele tatt – en har ikke så lyst til å snakke om det», sa Sunde.84 Deltakelsen betød å krysse en grense, forbi sivil ulydighet i demonstrasjoner og konfrontasjon med norsk politi. Å kjempe i Spania var for de som ville leve ut parolene norske kommunister sluttet opp om fra begynnelsen av 30-tallet. Ved å delta i De internasjonale brigader tok Asbjørn Sunde sin første væpnede kamp mot nazistene. Han kjente på redselen og bekjempet 70 – FORFULGT AV STATEN
