begrenset seg til den sivile Spaniahjelpen, i likhet med den til folk på tvers av partigrensene. Kanskje redegjorde brevene til Oppdagelsespolitiet for at han var på vei til å starte et nytt liv som fisker og gårdbruker.
Kommunister i dødsriket På Hotel Lux i Moskva var det stille i gangene. Den pompøse bygningen i Gorkijgaten nr. 36 hadde losjert mange av Kominterns internasjonale delegater siden 20-tallet, men nå var det så godt som folketomt. I etasjen der NKPs tidligere leder Peder Furubotn og familien bodde, var flere utenlandske delegater og deres familier hentet ut. Noen av dem anklaget for høyforræderi mot Komintern og Sovjetunionen. Døren like over gangen var forseglet som om den hadde vært åstedet for en kriminell handling.94 Nå satt Furubotn selv med en innkalling til Kontrollkommisjonen mellom hendene. Et forvarsel om arrestasjon og i verste fall henrettelse, selv for utenlandske delegater. «Til helvete! La dem ta meg eller ei! Skje hva som vil!», sa Furubotn.95 Om han ikke var redd, var han i hvert fall opprørt. Høyforræderi? Han som hadde viet hele livet til Oktoberrevolusjonens sak siden 1917! 25. mars 1938 ryddet reaksjonære Tidens Tegn tre spalter på forsiden, der de stilte spørsmålet: «Kommunistpartiets tidligere leder Peder Furubotn arrestert i Moskva?» Furubotn, som opprinnelig var møbelsnekker fra bergensområdet, hadde vært NKPs sterke mann gjennom 20-tallet før han kom til Moskva som valgt medlem av Komintern i 1930. 40-åringen med det intense blikket og tidvis ustyrlige temperamentet hadde besøkt Moskva en rekke ganger og vært til stede under Stalins opptredener. Han var kanskje den eneste nordmannen som oppholdt seg tett på Lenins etterfølger. Gjennom Kominterns internasjonale nettverk var Furubotn kjent som en skarpskodd intellektuell, men også en som hadde sterke meninger på tvers av Kominterns kurs. Han mente at arbeiderstaten var i ferd med å stivne under Stalins diktatur, at Sovjetunionen utviklet seg i feil retning. Da han flyttet inn på Hotel Lux i 1932, var han allerede stemplet som tviler. Men i Moskva så de samtidig et talent som burde utnyttes. Spørsmålet var om han lot seg «dressere» uten kamp. Å jobbe innen Komintern betød å sitte tett på Den sosialistiske inter nasjonales beslutningsprosesser. Organisasjonen skulle ta pulsen på verden DEL 1: KRIGEN FØR KRIGEN –
77
