Aksjonistene En høstettermiddag snaut fire år før Folkefrontens nederlag hadde en småvokst, unnselig tysker i lang, mørk frakk og svart hatt ruslet inn på rådhustomta i Oslo. Anleggsområdet der oslopolitikernes modernistiske storstue reiste seg, hadde vært byens største arbeidsplass for bygningsarbeidere og transportører. Hundrevis av menn på korte eller lengre arbeidskontrakter kom og gikk. Skikkelsen som entret byggeplassen i støyen og støvet mellom heisekraner og materialhauger, snakket noe norsk og spurte etter Martin Hjelmen. Ingen av de som hjalp ham, kunne forestille seg at den anonyme utlendingen skulle bli en av Hitlers mest forhatte motstandere. Mannen som lette etter Hjelmen, var Fritz Karl Wollweber fra Niedersachsen. Tyskeren hadde en imponerende CV som aksjonsvillig kommunist og politiker. Dekknavnet var Ernst; Ernst Wollweber. Den tidligere sjømannen som Ernst Wollweber saumfarte byggeplassen etter, var født på gården Hjelmen på Herdla i Øygarden, like vest for Bergen. Martin Hjelmens far, Rasmus, hadde vært sjømann, blant annet under den spansk-amerikanske marinen i 1906, før han ble landfast som gårdbruker. Først på Hjelmen, deretter i Follo-området, sør for Kristiania. Men gårdsdriften kastet lite av seg, og Rasmus sørget for at seks av de åtte barna hans fikk tjene til livsoppholdet til sjøs. Rasmus tok Martin med til Kristiania for å mønstre 14-åringen på som messegutt på kystruta som gikk mellom hovedstaden og Stavanger. Det var siste gang Martin så faren. Martin Hjelmens liv gjennom begynnelsen av tjuetallet foregikk til sjøs. Først på en rekke seilskuter, før han ble landfast i Australia. I brevene til familien fortalte han om et omskiftende liv på sauefarmer, i gruvedrift og skipstrafikk langs den australske kysten. I likhet med mange andre unge som søkte et bedre liv utenfor Norge, var Martin Hjelmen eventyrlysten og arbeidsom. Men de ustabile tidene nådde også Australia. Til søsteren skrev Martin at skutene lå i opplag i Sydney og sjøfolkene var utestengt i lockout fordi gruvearbeiderne streiket.104 Han opplevde tidens uro på den andre siden av jordkloden og ble påvirket av de politiske strømningene. Det var en arbeidsløs og pengelens, men overbevist kommunist som søkte konsulatet i Australia om hjelp til å komme hjem.
84 – FORFULGT AV STATEN
