myndig og hadde ikke kone, barn eller andre å bekymre seg for.115 «Martins atletiske kropp tålte enorme belastninger (...) I kamp var han hard som det norske fjellet, men deretter filosoferte han gjerne.»116 Da de møttes på nytt i Amsterdam i januar 1936, fortsatt i dypeste hemmelighet, fikk nordmannen dekknavnet «Oscar». Hjelmens oppgave var å rekruttere nordmenn, gjerne sjøfolk, til å utføre sabotasjeaksjoner mot virksomhet som hadde betydning for tysk krigs industri. Tre grupper ble opprettet i Oslo, Bergen og Narvik. I Sverige fikk Göteborg, Stockholm, Kiruna og Luleå sine grupper. Kiruna hadde en spesiell betydning fordi malmgruvene leverte grunnstoffet til sprengladningene. Også Belgia, Nederland, Tyskland, Finland, Danmark og de baltiske landene hadde egne sabotasjeceller. Uavhengig av gruppas tilhørighet var sjøfart og gruvedrift uttalte mål. Krigsindustrien behøvde kull og mineraler, skipene sørget for frakt og våpenleveranser til fascistene. Den 19. mars 1938 eksploderte det tyske lasteskipet «Claus Böge» nordvest for Horns rev, på høyde med den danske byen Esbjerg. Dampskipet hadde losset kull i Norge og var på vei fra Oslo til Vlissingen i Nederland da det forliste. Neste destinasjon skulle vært Spania. De to sprengladningene som sendte skipet til bunns, hadde blitt plassert om bord i Oslo. «Claus Böge» kan ha vært Martin Hjelmens debut. Aksjonen fikk nødvendigvis norsk politis oppmerksomhet. Den førte også til et tettere samarbeid mellom Gestapo og Welhavens centralkontor. På en måte ble Wollwebers suksess også Gestapos suksess. Jakten på sabotørene førte skandinavisk politi i armene på tyskerne, og skepsisen mot å utlevere informasjon om egne innbyggere, flyktninger, antifascister og kommunister var som blåst bort. Det var mange som passet inn i bildet som mistenkelige sabotører.
Hjemlengsel Mens Martin Hjelmen innledet sitt antifascistiske engasjement, sto Peder Furubotn midt i det som kunne være en brutal slutt på tretti års arbeiderkamp. Bergens Tidende hadde etterlyst nordmannen på Hotel Lux i Moskva uten resultat. Journalist Johan Strand Johansen forsøkte å avmystifisere Furubotns «forsvinning», uten at avisene nøyde seg med forklaringen om at de to hadde hatt kontakt. DEL 1: KRIGEN FØR KRIGEN –
89
