Sabotørene forbereder seg Sommeren 1939 kunne Wollwebers sabotører godskrive et sted mellom 10 og 15 sabotasjer mot tyske, italienske og japanske dampskip. Disse var geografisk spredt over Nord-Atlanteren og Nordsjøen.132 Skadene på fartøyene varierte, men anslagene ga verdifull erfaring og skremte motstanderen. I minst én av aksjonene var Martin Hjelmen direkte involvert. Ernst Wollweber hadde valgt Oslo som sitt hovedkvarter. «I Oslo var det relativt gunstige forhold for illegale boliger. (...) Nordmannen er i gjennomsnitt ikke spesielt nysgjerrig på naboer eller besøkende. Han lever mer sitt eget liv med familie og venner og bryr seg lite om de han personlig ikke har noen forbindelse med», skrev Wollweber.133 Han pendlet mellom flere dekkleiligheter på Vålerenga, Gamlebyen og Sinsen, utover leiligheten Ragnhild hadde funnet på Sinsenterrassen. Å operere fra Oslos østkant betød å være et stykke unna de europeiske begivenhetenes sentrum, men hadde en annen fordel. Han følte seg tryggere i Norge fordi han mente det norske politiet var dårligere organisert enn blant annet det svenske.134 Tross opprettelsen av Welhavens centralkontor var overvåkingen forutsigbar. Den bygget på oppfatningen om at kommunistpartiet i seg selv var en potensiell revolusjonær terrororganisasjon. Mandatet, slik det ble skissert under utviklingen av det nye kontoret, var like mye å stanse uønskede politiske oppfatninger. Altså et slags propagandapoliti. Overvåkingens situasjonsforståelse, der kommunistpartiet var synonymt med terror mot hvem som helst, gjorde enheten blind. Heldigvis fantes det hjelp – den kom fra Tyskland. I tyske Gestapos årsrapport for 1937, publisert våren 1938, het det: «Det bolsjevikiske undergrunnsarbeidet er farligere i Norge enn i de øvrige skandinaviske land, fordi Moskva forsøker å gjøre Norge til en sovjetstat.»135 Gestapos påstand bar preg av å være et propagandautsagn for å påvirke leseren. Rapporten hevdet også at Norge sto foran en bolsjevikisk invasjon der NKP la grunnen gjennom et «målbevisst ødeleggelsesarbeid». I Nord-Norge var tyskerne overbevist om at hver tredje nordmann var kommunist. Kildens utspring var uklar, men Gestapos påstander ble projisert tilbake til Norge. Overvåkingspolitiets Kaleb Nytrøen bakte tyskernes beretning inn i norsk politis egne rapporter når trusselbildet vedrørende kommunistene og Wollweber skulle forklares. Bildet ble gradvis
DEL 1: KRIGEN FØR KRIGEN –
97
