kanger og Trondheim. I dag vil ungdommer fra disse byene mest sannsynlig ha et ganske likt talespråk, og færre særtrekk vil skille dialektene fra hverandre sammenliknet med tidligere.
2 | LYDER FORANDRER SEG En tendens i all talemålsutvikling er at de tradisjonelle lydene i språket endres, og at språket forenkles. Dette fenomenet kalles språklig økonomisering.
N K TE
G
D L
Selv om de tradisjonelle dialektene er i endring, er det likevel lett å høre den norske dialektrikdommen i det daglige, både i media og i hverdagslivet, rundt omkring i landet. Det er derfor ikke gitt at dialektene vil «dø ut». Et språk er levende, og derfor vil det også konstant forandre seg.
O
E
Regionalisering skjer i hele landet, og spesielt er skillene mellom de lokale dialektene i utkanten av storbyene i ferd med å viskes ut. Men også dialekter som ligger ganske langt unna de toneangivende storbyene, ser ut til å bli påvirket. I Telemark ser man at de tradisjonelle og særegne dialektene holder på å forsvinne, fordi mange barn og unge velger en bokmålsnær eller osloaktig dialekt (Ertresvåg, 2014). Det er ganske langt fra Telemark til Oslo, så det sier litt om hvor sterk påvirkningen fra store byer kan være.
1 Har du lagt merke til tendenser til regionalisering av dialekter i ditt nærområde? Hvilket syn har unge mennesker på sin egen dialekt der du bor? 2 Se for deg at du hadde begynt å legge om på den vanlige talemåten din. Hvem hadde reagert mest negativt på dette, tror du?
SAMMENFALL AV KJ- OG SKJ-LYDEN Mange unge i dag skiller ikke mellom de tradisjonelle kj- og skj-lydene. Erik Papazian (1994) skriver om en episode i en fargehandel der en yngre mann kom inn og skulle ha tak i «vindus-skitt». Damen i butikken forsto ikke helt hva slags produkt han var ute etter, før hun innså at det var «vindus-kitt» han ville ha, altså kitt som brukes til å reparere eller feste vinduer. Episoden er typisk, og at den er fra 1994, viser at dette slett ikke er et nytt fenomen. Språkforsker Karine Stjernholm (2021) viser til at denne saken fikk stor oppmerksomhet i Bergen allerede i 1980-årene. Der gikk diskusjonen høylytt på lærerrom, i aviser og i radio. I dag sprer dette lydlige fenomenet seg til stadig flere dialekter, og mange hører ikke forskjell på lydene. Det finnes mange eksempler på ord som lett kan forveksles, dersom en ikke skiller mellom de to lydene. Hva er for eksempel forskjellen på å få skyss og å få et kyss? Kjære og skjære? Tjuende og sjuende? Sammenfallet av skj- og kj-lyden er et eksempel på språklig økonomisering som har røtter langt bak i historien. De to lydene vi har igjen, og som nå holder på å smelte sammen, er et resultat av opprinnelig sju forskjellige lyder i gammelnorsk. For eksempel uttalte man for lenge siden fuglen «tjeld» annerledes enn navnet «Kjell». I dag sier vi de to ordene på lik måte. «Skjold» og «sjor» ble også uttalt forskjellig, og det samme med «tjern» og «kjøtt». Vi ser at skrivemåten henger igjen, mens det muntlige har utviklet seg i retning av en forenkling. Noen språkforskere, for eksempel Olaf Husby (Ording, 2018), mener at i framtiden vil de to lydene vi har i dag, skj og kj, smelte videre sammen til en ren s-lyd. Kanskje folk da verken går på «skjino» eller «kino», men heller på «sino»? 10 | talespråk i norge
293
