Språkdebattene på 1800-tallet Etter unionsoppløsningen i 1814 ble det en viktig oppgave å definere Norges nasjonale identitet. Forfattere og kunstnere forsøkte å beskrive «det norske» i nasjonalromantiske tekster og malerier. Hvem var nordmennene etter så mange år i union med Danmark? I kapittelet om nasjonalromantikken kan du lese om Johan Gottfried von Herder, som mente at «folkeånden» levde i beste velgående ute blant folket. Nasjonalromantikerne mente at den viktigste nasjonale oppgaven var å «fange» denne folkeånden i kunsten, i litteraturen – og ikke minst i språket.
Da spørsmålet om hvilket skriftspråk Norge skulle ha, ble aktuelt på 1800-tallet, var det det enkleste svaret kanskje å beholde det danske språket. Likevel var dette et problematisk alternativ, spesielt fordi landet var inne i en tid der nasjonalromantiske tanker og ideer var viktige. Var det mulig for Norge å kalle seg et selvstendig land dersom språket i landet fortsatt var «koloniherrenes», nemlig dansk?
O
G
D L
Å beholde det danske skriftspråket
homogen: ensartet. Ei homogen gruppe vil si at gruppa består av personer som er svært like.
E
Du skal nå lære mer om debattene på 1800- og 1900-tallet, og du vil lese om mennesker som hadde sterke meninger om hvordan språket i Norge burde være. De som uttalte seg om dette i det offentlige, var ei svært homogen gruppe: De var privilegerte, rike menn. Men andre mennesker påvirket kanskje i mye større grad folk flest. Et eksempel er vekkelsespredikanten Hans Nielsen Hauge (1771–1824), som skrev mange bøker, uten å ha noen utdannelse. Han fikk mange tilhengere og påvirket tusenvis av vanlige mennesker til å bruke språket sitt gjennom brevveksling i et stort nettverk. Også kokebokforfattere som Hanna Winsnes (1789–1872) og seinere Henriette Schønberg Erken (1866–1953) er verdt å nevne. De skrev bøker som svært mange kvinner leste og forholdt seg aktivt til. De var i høyeste grad påvirkere i sin tid og nådde i praksis ut til langt flere enn de få mennene som diskuterte språksaken offentlig.
På kontakt.cdu.no finner du en tabell der du skal finne argumenter for og mot de ulike alternativene for det norske språket på 1800- og 1900tallet. Finn tabellen og fyll den ut mens du leser og lærer mer om språkutviklingen.
N K TE
Gjennom 1800-tallet vokste det fram mange ulike meninger om hvordan det norske skriftspråket burde utvikle seg. Til grunn for debatten lå mange forskjellige syn både på hva språk er, og hva språk bør være. I all hovedsak kan vi si at det oppsto tre ulike alternativer for hvordan det norske språket skulle være: å beholde dansk som skriftspråk, å fornorske det danske skriftspråket eller å lage et nytt norsk skriftspråk ut fra norske dialekter.
Hvilken type litteratur eller tekster er du mest eksponert for i ditt daglige liv? Hvem skriver disse tekstene, og hvordan påvirker disse personene deg og språket ditt?
De som ønsket å beholde dansk, representerte overklassen i landet. Disse menneskene behersket det danske språket fra før av og mente det var feil å skulle trekke folkets dialekter inn i et skriftlig språk. På 1800-tallet var det en vanlig oppfatning blant mange i overklassen at dialekter var et språk som hadde oppstått ved en talefeil og på grunn av «manglende dannelse» blant 11 | skriftspråk i norge
319
