OPPGAVER 1 I første del av essayet skriver Montaigne om livets varighet og døden. Hva mener han er en naturlig død? 2
3
Hva viser eksemplene fra Romerriket om levealder? Finn mer informasjon om allusjonene (referansene), og reflekter over hvordan disse kan bidra til å belyse temaet i Montaignes essay. Hvordan bruker Montaigne personlige erfaringer i refleksjonene rundt emnet?
william shakespeare (1564–1616) var ein engelsk diktar og dramatikar. Han har etterlate seg nokre av dei mest kjente tekstane i verdslitteraturen. Shakespeare skreiv i alt 154 sonettar og mange andre dikt, i tillegg til 38 skodespel. Skodespela blir framleis spelte på teater over heile verda, og fleire er filmatiserte.
4
Finn fakta om levealder i Norge før og nå. Du kan finne statistikk på www.ssb.no. Hva forteller disse tallene om hvordan levekårene i Norge har utviklet seg? Presenter funnene deres i grupper.
5
Skriv et essay med utgangspunkt i Montaignes essay og faktaene du fant om levealder og levekår. Du kan også trekke inn andre tekster, for eksempel «Aftensalme» av Dorothe Engelbretsdotter side 142, «Karens jul» av Amalie Skram side 417 og utdraget fra Sju dagar i august av Brit Bildøen side 462. Les mer om hvordan du skriver essay, på side 27.
om teksten Hamlet er ein tragedie som blei skriven rundt år 1600. Du kan lese meir om dramaet på side 132.
HAMLET (UTDRAG) edelt: godt, storsinna slynge: reiskap til å kaste noko med, ofte stein væpne: ruste seg med våpen fromt: gudfryktig, audmjukt kjøtkveil: kjøttkvern pine: liding, smerte spott: ord, åtferd som skal gjere nokon til latter hån: uttrykk for forakt tyrann: brutal eineherskar sjikane: krenking hovmot: overdriven stoltheit, ikkje respektere andre lovlaus: som er utan lover embetsstyre: eit styre av dei som hadde viktige stillingar i staten, som prestar, militære og futar.
366
Å vera eller ikkje, det er spørsmålet. Er det meir edelt at eit sinn held ut kvar pil og slynge frå ein skamlaus lagnad enn at det væpnar seg mot trengselshavet og trassig stansar det? Å døy, å sova, meir er det ikkje, enn med søvn å ende all hjarteverk og alle tusen stikk vår kropp er arving til, det blir eit klimaks ein fromt kan ønske seg. – Å døy, å sova, å sova, kanskje drøyme – det er hinderet, for der i dødens søvn, kva draumar kjem når vi har slengt av oss den dødens kjøtkveil som får oss til å nøle. Der kjem tanken som skaper pina vår: eit for langt liv. Kven heldt vel ut all verdsens spott og hån, tyrannens trykk, sjikane skapt av hovmot, forkasta kjærleiks pine, lovlaus makt, eit skamlaust embetsstyre og dei spark
