G
D L
N K TE
E
O
Hvorfor har Raja valgt å åpne boka si med denne emosjonelle skildringen, tror du? Hvordan framstiller han seg selv her?
(…) I alle år hadde jeg forsøkt ikke å tenke på det jeg har opplevd tidligere i livet. Nå gikk det ikke lenger. Det var som å forsøke å stoppe en elv med bare hendene. Boken presset frem vonde minner fra oppvekst og ungdomstid, beskrev så enkelt og gjenkjennelig hvordan det er å være født inn i to kulturer, den turbulente klassereisen der du er utenfor begge leirer. (Raja, 2021) I barndommen opplever Raja omsorgssvikt og blir til slutt tatt hånd om av barnevernet. At det går så bra med ham i livet, er mot alle odds, men Raja beskriver ikke utviklingen sin som flaks. I selvbiografien forteller han hvordan han griper mulighetene det frie samfunnet i Norge gir ham, han tar en prestisjefylt utdannelse som advokat og blir etter hvert politiker. Sentralt i beretningen står hans evne til å beholde håpet og drømmene sine: Jeg tror jeg klarte å leve meg gjennom alt det vonde som skjedde i oppveksten min fordi jeg hele tiden drømte at noe bra skulle skje. At jeg kunne «bli til noe», det motsatte av det faren min sa. (Raja, 2021) Raja gjør ikke bare en klassereise sosialt, i framstillingen av sitt liv legger han like mye vekt på hvordan han har utviklet seg fra å være undertrykt og en undertrykker til å bli en til fri, moderne mann i verdens mest likestilte land. Frigjøringen fra den dominante mannskulturen starter mens han er elev på Foss videregående skole i Oslo, der jentene utfordrer ham. I ekteskapet med Nadia innser han også gradvis at ikke han er mer verdt enn henne i forholdet. Det virkelige vendepunktet kom da han ble far til tvillingjenter, og familien ikke anerkjente dem like mye som gutter: Likeverd og likestilling hadde betydd noe for meg før, men jeg hadde kanskje sett det mest fra mitt eget perspektiv; mannens. Det hadde aldri slått meg så tydelig i det virkelige liv at gutter ble sett på som mer verdt enn jenter. Gutter var status. To jenter var dobbel uflaks. (Raja, 2021)
2 | KLASSESAMFUNNET D L
N K TE
G
E
O
Har du som ønske om å leve slik foreldrene dine gjør, eller drømmer du om noe helt annet?
266
Litteraturen har lange tradisjoner for å skildre de svake i samfunnet. På slutten av 1800-tallet startet den realistiske tradisjonen i litteratur og malerkunst, og fattigdom og de lave samfunnsklassene ble skildret. Men har vi store sosiale skiller Norge i dag, vi som lever i ett av verdens rikeste land? Ja, det viser seg faktisk at klasseforskjellene øker i hele den vestlige verden i det 21. århundret. Forskjellene handler om at de rike blir rikere, og at flere vokser opp i familier med lav inntekt. Litteraturen fortsetter å speile samtiden, og vi kan se at det evige spørsmålet om arv og miljø fortsatt er aktuelt. ZESHAN SHAK AR: OM KL ASSEREISER Forfatteren Zeshan Shakar (f. 1982) er oppvokst på Stovner i Oslo, en drabantby i utkanten av Oslo, og han har også gjort en klassereise. Han kommer fra lavere arbeiderklasse, men har tatt høyere utdanning og tilhører nå middelklassen. Shakars andre roman er Gul bok (2020), og Abid Raja
