christian krohg (1852–1925) var en norsk kunstmaler og forfatter som knyttes til naturalistisk kunst og litteratur. Han var en del av kunstnerkretsen Kristiania-bohemen og aktiv i sedelighetsdebatten som foregikk i samtiden. Du kan lese mer om Kristiania-bohemen og sedelighetsdebatten på side 210 .
om teksten Romanen Albertine kan leses som et innlegg i sedelighetsdebatten. Boka vakte oppsikt da den kom ut i Kristiania (Oslo) i 1886. Utdraget nedenfor er de aller siste sidene av romanen. Vi treffer Albertine når hun er på vei inn til legeundersøkelse. En slik undersøkelse var obligatorisk for prostituerte. Albertine er ikke prostituert, men er likevel blitt innkalt etter at hun er blitt voldtatt av en politimann. Hvilke overlevelsesmekanismer kan slå inn hos et menneske når man tvinges inn i truende situasjoner eller utsettes for overgrep?
ALBERTINE (UTDRAG) X
jossa evensen: venninne av Albertine
dis: å si «De» til hverandre (i motsetning til å være dus og si «du»). Markerer avstand. 412
«Værsgo», sa konstabelen og pekte innover en lang, mørk gang. – – – Hun var endelig blitt ført inn og så hans sorte, kortklipte isse bøyd over en protokoll bak en fengselsgul skranke. «Albertine Kristiansen», meldte konstabelen og gikk ut. Winther så flyktig fra siden på henne, reiste seg og gikk frem og tilbake med hendene i lommen. «Albertine Kristiansen», sa han, «hva er det egentlig De lever av – bor hos Deres foreldre, kan jeg tenke? – Ja, det er vel bare så av og til, etter hva jeg hører. – De, Albertine Kristiansen – De – De er inne på et farlig skråplan. – Her foreligger flere meldinger, jeg sier ikke hvem det er fra, det er fra noen venninner av Dem, – det er dårlige venninner De har. – De har omgås meget med Jossa Evensen før, og nå har De begynt igjen, sies det – det foreligger som sagt flere klager. – Her er en fra en av byens beste familier. En ung sønn av huset har vært borte i flere netter, og han har vært sammen med Dem. Det blir vel intet annet for enn å la Dem undersøke av legen. – Nå, hvorfor svarer De ingenting? Man pleier da iallfall be om å slippe og love å forbedre seg – i så fall kunne jeg jo ta under overveielse –. De er, om jeg så måtte uttrykke meg, inne på en meget farlig vei – en ung pike som ikke lever skikkelig, bringer en forferdelig ulykke over seg selv og over sin familie. – Hvorfor svarer De ikke? – Ler De? De vil nok snart få noe å le av! – Jeg tenker det er best De kommer inn til legen. – Hva sier De om det?» Hun var blek og lo. Hun hørte nok han talte om legen, men – ville han late som han aldri hadde sett henne før – han? Hun syntes hun så ham stå foran vaskevannsbollen igjen. – Han bet seg i leppen. «Jeg hadde tenkt å la Dem gå gjennom denne døren», han pekte på en dør til venstre, «så var det ingen som så Dem». Hun lo høyt. «Er vi blitt Dis nå da, Emil?» Han gikk fort hen og rev døren opp. «Fredriksen!» «Før henne inn til legen!»
