Kunsten å overbevise Helt tilbake i antikken i Hellas forsto talere at de måtte gjøre visse grep for å overbevise. Det gjelder å framstå troverdig, virke fornuftig gjennom sannsynlige poenger og få publikum til å bli følelsesmessig engasjert. Disse tre elementene kalles i retorikken for appellformene etos, logos og patos. Et viktig poeng er at de henger sammen og påvirker og utfyller hverandre. Les mer om appellformene på side 43. Det er viktig å framstå som troverdig (etos) når du skal framføre noe. Gjennom etterrettelig kildebruk og godt begrunnede påstander kan du bygge troverdighet i en muntlig vurderingssituasjon. Det er altså viktig for troverdigheten at argumentene dine er sannsynlige og fornuftige (logos), og at publikummet ditt tror på det du sier. I tillegg øker troverdigheten ved at påstandene dine underbygges med gode eksempler. En påstand ut fra eksempeloppgaven kan være at det norrøne mannsidealet, der mannen skulle være en fysisk sterk og modig kriger, også kan være til stede i TVspillet Call of duty. Påstanden kan underbygges med et bilde av hvordan en spillkarakter ser ut, gjerne i kombinasjon med et sitat fra sagaen som får fram de samme kvalitetene.
etterrettelig kildebruk: å vise til alle kilder tydelig underveis i en framføring eller i skriftlige tekster. Alle kildene må samles i ei kildeliste til slutt.
Der det er relevant, kan du også ta i bruk argumentasjonsteknikken «lån av autoritet». Da trekker du inn sitater fra eksperter på det området du snakker om, gjennom å bruke og vise til relevante sekundærkilder. Sekundærkildene kan være læreboka eller andre fagartikler. Bruk av kilder som underbygger påstandene dine, kan øke troverdigheten i det du sier. Relevant og riktig bruk av fagspråk er også med på å øke troverdigheten din. Ifølge den klassiske retorikken burde en muntlig framføring alltid både underholde og belære. En appell til følelsene (patos) bidrar til å skape interesse for stoffet. Kanskje kan du ha en kort introduksjon til oppgaven og et tittellysbilde som setter mannsidealet i norrøn tid og i TV-spillet på spissen. Da kan du for eksempel si: «Handler det å være mann om å hevne seg og drepe fiendene sine?» En slik introduksjon vil kunne vekke oppmerksomheten før du går videre inn i analysene. Om du selv framstår engasjert og interessert gjennom hele presentasjonen din, er det også større sjanse for at medelevene dine og læreren lar seg begeistre. Det kan du gjøre gjennom kroppsspråk og stemmebruk, men også gjennom digitale virkemidler. Bilder og illustrasjoner kan vekke følelser hos publikum. I oppgaven om mannsideal vil det være naturlig å trekke inn bilder av vikinger eller krigerske karakterer og miljøet fra TV-spillet. Fornuftige argumenter, følelsesmessig engasjement og troverdighet bidrar sammen for å overbevise publikum.
2 | grip ordet
81