Henrik Ibsens metode: Det realistiske samtidsdramaet
En folkefiende er altså et av Ibsens realistiske samtidsdramaer. Disse skuespillene forsøker å være så virkelighetsnære som mulig, og borgerskapet skal kjenne seg igjen i dem. Dette gjør Ibsen gjennom følgende grep:
1 | TITTESKAPSTEATER For at publikum skulle oppleve det som skjedde på scenen som realistisk, skulle teaterscenen framstå som om den fjerde veggen i et borgerlig hjem var tatt ut. Publikum, som på 1800-tallet besto av mennesker fra borgerskapet, så dermed inn i et rom som liknet et av deres egne, derav navnet titteskapsteater. Handlingen skulle så langt det lot seg gjøre foregå i dette rommet. For at spilletiden skulle oppleves som realistisk, skulle handlingen foregå over så kort tid som mulig. Det skulle også være enkelt å følge handlingen, derfor fortelles ikke flere historier samtidig. Enhet i sted, tid og handling sto sentralt i det realistiske samtidsteateret.
Titteskapsteater er en form som flere dramatikere har brukt, blant andre Edward Albee i stykket Hvem er redd for Virginia Woolf? som ble skrevet i 1962. Her er det en stue fra 1960-tallet vi får titte inn i. Bildet er fra en oppsetning av stykket ved Grusomhetens Teater i 2018. Regi ved Lars Øyno. Skuespillere fra venstre Kirsti Sørlie Hansen (Honey), Filip Stav (Nick), Miguel Steinsland (George) og Hanne Dieserud (Martha). 7 | litteraturen fra 1850–1900
201
