Statue av Amalie Skram som står på Nordnes i Bergen. Her har statuen fått en plakat i anledning kvinnedagen 8. mars 2021. Skram var banebrytende da hun skrev om hvordan kvinner hadde det på slutten av 1800-tallet. Hun ville at de skulle bli sett og forstått.
«Karens jul» av Amalie Skram
I novellen «Karens jul» (1885) kan vi tydelig se naturalistiske trekk i både form og innhold. Teksten handler om den fattige Karen som med sitt nyfødte barn søker ly i et skur på havna i Kristiania. En politimann oppdager at hun oppholder seg der, noe hun ikke har lov til. Han gir henne likevel lov til å sove der fram til julaften, fordi hun venter på at Madam Olsen, som hun har vært tjenestepike hos, skal komme tilbake. Når politimannen kommer forbi skjulet på julaften, oppdager han at Karen og barnet er døde. MILJØSKILDRINGER «Karens jul» begynner med en miljøskildring. Miljøskildringer som blant annet beskriver hus, gater, vær og årstid slik de kan oppleves i virkeligheten, er viktige i den realistiske tradisjonen, siden de kan få leseren til å se for seg et samfunn. For eksempel kan bygningene og landskapet beskrives først, i et fugleperspektiv, før man nærmer seg bakkenivå og karakterene. Novellen innledes på denne måten: På en av dampskipskaiene i Kristiania lå der for en del år siden et gråmalt trehus med flatt tak, uten skorsten, omtrent 4 alen langt og litt kortere på den annen lid. I begge tverrveggene var der et lite vindu, det ene like overfor det andre. (Skram, 1996) Her kan vi se at miljøskildringen flytter seg fra et oversiktsbilde og ned til beskrivelsen av vinduene på et lite skur, altså ned til et lite utsnitt av virkeligheten. Dette stedet danner miljøet for handlingen i teksten, og leseren kan spørre seg hva slags mennesker som oppholder seg der. En annen del av
206
