Når to svensker fra hver sin del av landet møtes, er det ikke uvanlig at de begge går over til å snakke rikssvensk, som ikke er basert på noen bestemt dialekt. Dette gjør de i stedet for å snakke sine egne dialekter, slik vi gjør i Norge.
Du kan lese mer om statusen til norske dialekter på side 187.
I Sverige har de et standardtalemål, rikssvensk, som brukes i formelle sammenhenger. Svenske elever lærer å snakke dette språket på skolen. Det finnes også mange svenske dialekter, men dialektene har lavere status enn dialektene har i Norge, og brukes mindre i formelle sammenhenger.
DANSK Dansk brukes av omkring 6 millioner mennesker. I tillegg brukes dansk helt nord i Tyskland, og elevene på Grønland og Færøyene lærer dansk på skolen. På Island har engelsk nå avløst dansk som første fremmedspråk, men elevene kan fortsatt få danskundervisning.
Skrivemåte og uttale i dansk
Apokope har vi også i norske dialekter, for eksempel i trøndersk, hvor infinitivformen av verbet å spise er å spis.)
En del nordmenn synes dansk er vanskelig å forstå fordi språket ikke er så ortofont som norsk og svensk. Mange danske ord skrives nesten likt som norske ord, men uttales nokså annerledes. Mange danske ord uttales med apokope, det vil si at endelser faller bort på slutten av ord. Særlig faller trykklette endelser bort, og det kan gjøre det litt vanskelig å skille ord fra hverandre i talespråket. Dansk tale har skarre-r, og d-lyden uttales annerledes enn i norsk og svensk. I dansk uttales d-lyden på samme måte som første lyd i det engelske ordet there. Det gjør at uttrykk som rødgrød med fløde får en uttale som skiller seg ganske mye fra norsk. I likhet med svensk har dansk ikke mange diftonger. Ordene øy og bein he-
350
